En blå silhuett. Trenger kritikk.

En krøpelig sjel med blå silhuett,
Mot frost i morgengry.

Alene...


Fortapt
Vandrer blant høye,
sorte trær.
Følger de vakre,
hvite.
Lokkes dypere,
Trangere inn i mørkets gap.


Ensom.
Legeme av is,
Fanget.
Et gitter av følelser,
Stengt inne.
Den andre siden,
Blender deg blind.


Tom
Et evig skuespill,
fortapt.
Knust i biter,
Og kastet.
Piken i speilet,
Med døde øyne.


En blå silhuett,
Fortapt,
Ensom,
Tom.
Nå sort
Mot en blodrød,
Sørgende,
Nattehimmel.

Kanskje rart å skrive på norsk når jeg er norsk. Men trenger kritikk. Kan jo alltids bli bedre innen sitt eget språk.