Site Feedback

Hvorfor lærer du norsk?

Hva er det første spørsmålet du får av en person som har språket du studerer som morsmålet sitt? I 9 av 10 tilfeller er det "Hvorfor har du bestemt deg for å lære dette språket?", ikke sant? :) Det er mye folk som synes at det er det mest irriterende spørsmålet som man kan stille, og det mest irriterende om det er at du ofte ikke kan finne på noe svar, for det er en stor hemmelighet for deg og. Og hvis du endelig klarer å regne ut grunnen til beslutningen din, er det kanskje ikke så lett å forklare kort til de andre.
Jeg hadde ikke noen klar årsak i det hele tatt å ta til å lære norsk. Jeg hadde ikke vært i Norge før jeg begynte å lære norsk. Jeg visste lite om Norge eller om dets kultur og tenkte meg ikke hvordan det norske språket hørtes ut. Til tross for alt, det var nettopp norsk som kom til tankene mine da jeg grunnet over hvilket språk jeg skulle velge på universitetet. Kanskje, det som vekket interessen min for Norge var at jeg var betatt av den kalde tankefulle skjønnheten av nordlige landskaper hele mitt liv, og den norske naturen - med sine isbreer liggende i høye og bratte fjell, lange svingete fjorder og veldige barskoger - virket "det mest nordlige" til meg. Jeg lurte på hvilket folk ble og er fostret på denne karrige og enestående jorden og trodde at den beste måten å få vite om det selvfølgelig er å lære språket dets, for språket er jo det beste speilbildet av særegenheten til hele folkets tanke.
Jeg er veldig glad over at jeg har bestemt meg for å lære dette språket. To skriftlige språk, hundrevis av dialekter som oppbevares nå for tida - det er et stort bevis på at folket som bruker dette språket har vært meget oppmerksomt til forskjell mellom menneskene og jovisst kan respektere dem. Det har vært oppmerksomt til naturen også, siden det finnes tallrike ord og begreper som er knyttet til landskapsformer. Og det er bare det som man legger merke til ved første øyekast.
Denne meldingen har vist seg å være ekstremt sentimental, synes jeg, men det skyldes kanskje at jeg har holdt tilbake min begeistring for det norske språket for altfor lang tid :'D

Share:

 

0 comments

    Please enter between 0 and 2000 characters.

     

    Corrections

    Hei på deg! Bra skrevet, men jeg synes noen setninger blir litt lange. Språket blir også litt stivt av og til. De ordene jeg har merket med rødt er de feilene jeg synes du kan fikse på, mens det som er merket med grønt er mine forslag til forbedringer. :-)

     

     

    Hvorfor lærer du norsk?

    Hva er det første spørsmålet du får av en person som har språket du studerer som morsmålet sitt? I 9 av 10 tilfeller er det "Hvorfor har du bestemt deg for å lære dette språket?", ikke sant? :) Det er mye mange folk som synes at det er det mest irriterende spørsmålet som man kan stille, og det mest irriterende om med det er at du ofte ikke kan finne på noe svar, for det er en stor hemmelighet for deg ogdu vet det ikke helt selv. Og hvis du endelig klarer å regne ut finne ut av grunnen til beslutningen din, er det kanskje ikke så lett å forklare det kort til de andre.
    Jeg hadde ikke noen klar årsak i det hele tatt å ta til å lære norsk. Jeg hadde ikke vært i Norge før jeg begynte å lære norsk. Jeg visste lite om Norge eller om dets landets kultur og tenkte meg ikkekunne ikke forestille meghvordan det norske språket hørtes ut. Til tross for alt, det varAllikevel var det nettopp norsk som kom til tankene mine da jeg grunnet over hvilket språk jeg skulle velge på universitetet. Kanskje, det som vekket interessen min for Norge var at jeg var har vært betatt av den kalde tankefulle skjønnheten av til nordlige landskaper hele mitt liv, og den norske naturen - med sine isbreer liggende i høye og bratte fjell, lange svingete fjorder og veldige barskoger - virket "det mest nordlige" til meg. Jeg lurte på hvilket folk ble og er fostret på denne karrige og enestående jorden hvordan folk som ble til og er oppfostret i dette karrige og enestående landet egentlig var og trodde at den beste måten å få vite om det selvfølgelig er måtte være å lære språket detsderes, for språket er jo det beste speilbildet av særegenheten til hele folkets tanke.
    Jeg er veldig glad overfor at jeg har bestemt bestemte meg for å lære dette språket. To skriftlige språk, hundrevis av dialekter som oppbevares brukes nå for tida - det er et stort bevis på at folket som bruker dette språket har vært meget oppmerksomt til forskjeller mellom menneskene og jovisst kan respektere dem. Det har vært oppmerksomt til naturen også, siden det finnes tallrike ord og begreper som er knyttet til landskapsformer. Og det er bare det som man legger merke til ved første øyekast.
    Denne meldingen vesle teksten har vist seg å være ekstremt sentimental, synes jeg, men det skyldes kanskje at jeg har holdt tilbake min begeistring for det norske språket for altfor lang tidaltfor lenge :'D

    Write a correction

    Please enter between 25 and 8000 characters.

     

    More notebook entries written in Norwegian

    Show More