Etterpå ble en venn av tømreren veldig overrasket og nysgjerrig da han så øksene. ' Hvor fikk du tak i de øksene i gull og sølv?' spurte vennen. 'De må være veldig dyre/verdifulle. Du er en rik mann nå.' spurte vennen. 'Jeg var en fattig mann. Men en ånd kom ut av opp fra dammen og ga dem til meg.' svarte tømreren. 'Hva mener du? Fortell meg mer, takker du snill.' spurtesa vennen. 'Da jeg jobbet i forrige uke, falt øksen min ned i dammen. Heldigvis, kom det en ånd ut avopp fra dammen og ga disse øksene til meg.' svarte tømreren. 'Hvor er dammen? Kan du fortelle meg! ' spurte vennen. 'Det/Den er i skogen.' svarte tømreren. 'Ok. Takk! Jeg skal gjøre det samme.' sa vennen. 'Jeg synes ikke det er/høres ut som en god idé. Men lykke til!' sa tømreren.

Vennen gikk inn skogen og fant dammen. Han lot som om han hoggethogde trær, og så kastet han øksen sin i dammen med vilje. (Han hvisket at 'Nå skal jeg kaste øksen min i dammen. - dette trenger ikke å være med fordi vennen allerede har kastet øksa i vannet)' 'Har du mistet en øks i dammen min?' spurte (ånden) en stemme som tilhørte en ånd. 'Ja, det gjorde jeg! Vennligst hjelp meg/Vær så snill å hjelpe meg/ Vær så snill, hjelp meg! Finn øksen min for meg!' svarte vennen. 'Bare vent her. Jeg vilskal finne øksen din.' sa ånden. Ånden forsvant ned i dammen som før på samme måte som forrige gang, og så kom den ut med tre økser. 'Er dettedenne gylne øksen din?' spurte ånden. 'Ja! Den er min! Takk for at du fant den! Vennligst gi den til meg nå!' svarte vennen. 'Er du sikker? Se igjen!' spurte ånden. 'Jeg Selvfølgelig er selvfølgelig jeg sikker. Det er øksen min.' svarte vennen. Etterpå viste ånden en annen øks til ham. 'Hva med denne øksen? Er denne sølvøksen din også?' spurte ånden. 'Herregud, det er også øksen min. Gi den til meg/Gi meg den!' svarte vennen. 'Er denne sølvøksen din?! Så, hva med denne jernøksen?' spurte ånden. Nå viste ånden ham hans virkelige øks. 'Nei, nei! Den er ikke min/Det er ikke øksen min. Du kan beholde den for deg selv. Øksene mine er bare laget av gull og sølv. Gi meg mine økser øksene mine!' svarte vennen. Plutselig ble hele skogen mørk, og det tordnet og lynte. 'Gå tilbake til tettstedet ditt landsbyen din! Du er en grådig mann og også en forferdelig løgner! Gå hjem nå før du blir straffet!' sa ånden. 'Åh, nei! Tilgi meg! Gi tilbake min jernøks/jernøksen min i hvert fall! ' sa vennen. Han holdt bedendefortsatte å be/ba en stund, men ånden kom ikke tilbake. Det var for sent. Han sa at Så sa han/Da sa han/Til slutt sa han ' Nå har jeg ingenting. Hva skal jeg gjøre? '

Dette eventyret forteller oss at ærlige og flittige menn blir belønnet, mens grådige menn blir straffet.

Den Ggylne Øøksen 

For lenge siden var det på en varm sommerdag om sommeren., var det Een tømrer som hogde trær i skogen. Han var tørst og trøtt, men han måtte hogge mer, fordi mora hans var veldig syk og han måtte kjøpe medisin til henne. Tømreren satt i nærheten av en dam og så ned i vannet. (Etterpå,) Så begynte han å gråte.

`Unge mann, hvorfor gråter du?` spurte en stemme (til som tilhørte en ånd). `Øksen min falt i dammen. Det var den eneste øksen jeg hadde. Jeg kanklarer ikke å få tak i den ut.` svarte tørmrerentømreren. `Du gråter på grunn av en øks?! ` spurte stemmen igjen. `Nei. Jeg gråter forpå grunn av min syke mor. Jeg må/er nødt til å kuttehogge mye trær for å kunne kjøpe medisin til henne. Men uten øksen min, kan jeg ikke kuttehogge noe.` svarte tømreren. `Vel da, jeg skal finne en øks. Bare vent litt her.` sa stemmen.

Ånden forsvant ned i dammen, og så kom den utopp med en skinnende øks. `Er dette øksen din?` spurte ånden. `Nei! Det er ikke øksen min. Øksen min er ikke laget av gull.` svarte tømreren. `Er du sikker? Se igjen!` spurte ånden. `Ja, jeg er veldig helt sikker. Det er ikke øksen min.` svarte tømreren. `Vent igjen. Jeg kommer snart tilbake.` sa ånden. Ånden forsvant innned i dammen igjen, og så kom så ut opp igjen med en annen øks. `Er dette øksen din?` spurte ånden. `Nei, nei! Det er ikke øksen min heller. Det er en sølvøks. Øksen min er ikke laget av sølv.` svarte tømreren. `Se nøyegodt etter!` sa ånden. `Øksen min er laget av jern. Det er ikke øksen min.` sa tømreren. `Beklager! Denne gangen vil jeg få finne den rette. Vennligst vent/Vent her.` sa ånden. Ånden forsvant og så kom tilbake med en jernøks. `Er dette øksen din?` spurte ånden. `Ja, ja! Det er min jernøksen min! Du har endelig funnet den endelig. Takk så mye!` svarte tømreren. ` Du er en ærlig mann og en hengiven sønn. Jeg vil gi alle de tre økserøksene til deg. Ta dem og dra hjem nå. Ta deg godt av mora di.` sa ånden. `Det skal jeg gjøre. Og takk igjen!` sa tømreren.

Etterpå ble en venn av tømreren veldig overrasket og nysgjerrig da han så øksene. ' Hvor fikk du de øksene i gull og sølv? De må være veldig dyre. Du er en rik mann nå.' spurte vennen. 'Jeg var en fattig mann. Men en ånd kom ut av dammen og ga dem til meg.' svarte tømreren. 'Hva mener du? Fortell meg mer, takk.' spurte vennen. 'Da jeg jobbet i forrige uke, falt øksen min ned i dammen. Heldigvis, kom en ånd ut av dammen og ga disse øksene til meg.' svarte tømreren. 'Hvor er dammen? Kan du fortelle meg! ' spurte vennen. 'Det er i skogen.' svarte tømreren. 'Ok. Takk! Jeg skal gjøre det samme.' sa vennen. 'Jeg synes ikke det er en god idé. Men lykke til!' sa tømreren.

Vennen gikk inn skogen og fant dammen. Han lot som han hogget trær, og så kastet han øksen sin i dammen med vilje. Han hvisket at 'Nå skal jeg kaste øksen min i dammen.' 'Har du mistet en øks i dammen min?' spurte ånden. 'Ja, det gjorde jeg! Vennligst hjelp meg! Finn øksen min for meg!' svarte vennen. 'Bare vent her. Jeg vil finne øksen din.' sa ånden. Ånden forsvant ned i dammen som før, og så kom den ut med tre økser. 'Er dette gylne øksen din?' spurte ånden. 'Ja! Den er min! Takk for at du fant den! Vennligst gi den til meg nå!' svarte vennen. 'Er du sikker? Se igjen!' spurte ånden. 'Jeg er selvfølgelig sikker. Det er øksen min.' svarte vennen. Etterpå viste ånden en annen øks til ham. 'Hva med denne øksen? Er denne sølvøksen din også?' spurte ånden. 'Herregud, det er også øksen min. Gi den til meg!' svarte vennen. 'Er denne sølvøksen din?! Så, hva med denne jernøksen?' spurte ånden. Nå viste ånden ham hans virkelige øks. 'Nei, nei! Den er ikke øksen min. Du kan holde den for deg selv. Øksene mine er bare laget av gull og sølv. Gi meg mine økser!' svarte vennen. Plutselig ble hele skogen mørk, og det tordnet og lynte. 'Gå tilbake til tettstedet ditt! Du er en grådig mann og også en forferdelig løgner! Gå hjem nå før du blir straffet!' sa ånden. 'Åh, nei! Tilgi meg! Gi tilbake min jernøks i hvert fall! ' sa vennen. Han holdt bedende, men ånden kom ikke tilbake. Det var for sent. Han sa at ' Nå har jeg ingenting. Hva skal jeg gjøre? '

Dette eventyret forteller oss at ærlige og flittige menn blir belønnet, mens grådige menn blir straffet.