En historie om en ubehagelig situasjon i BHG Det var en gang ei jente som gikk til barnehage. Alt gikk bra og jenta gikk dit med glede, men noen gang mamma hennes la merke, at det er noe galt og hun opprøre seg litt da hun høre at må gå til barnehage. Da spørte mamma rett ut: -hva skjedde skatten min? -jeg vil ikke gå dit siden der er han, som plager andre barna og slå på dem og meg også. Svarte jenta i barnspråket sitt. Mamma ble litt overassket av det hun hørte. Ikke minst ble hun opphisset og neste gang hun leverte dattera si til BHG spørte de voksne som jobber der om den typen som erter andre barna. - nei, nei, nei -hørte hun - det er bare misforståelse. Hun tenker at han plager barna, men det er bare hans måtte for å kose dem og å klemme seg. Han er fortsatt liten så kan vise følelse på litt voldsom måtte. Ja, det var en helt logisk forklaring, selv om mamma husker fremdeles disse klemmene hun gitt fra dattera si da hun var på hans alder. Så mamma prøvde å forklare det dattera si og sa til henne at hvis hun ikke vil omgås med han,da kan hun bare bli borte av han (unngå han). Det utløpt en viss tid og alt var i orden hittil en dag, da mamma kom for å hente dattera si og hadde blitt informert av lederen på plass at noen i bhg bet jenta i beina. Da ble mamma rasende og hadde spurt hven var den som hadde bitt dattera hennes. -ok da, la meg gjette -sa mora. - den første bokstaven av navnet hans er "K"? Pedagogen svarte : -ja, det stemmer, men han gjorde det uforvarende (mente ikke å gjøre det). Da mamma ble enda mer sint. - jaså? Uforvarende kan man gå på trynet da man ikke ser under fotene mens man vandrer. Og det er ingen unskyldning at han er bare et og et halvt år. Hvor var du da? Har du sett gjennom vinduet eller skravle om småting med andre arbeidene? Det går ikke an for meg at 4 voksne kunne ikke passe på 12 barn for å hindre sånne handlingene. Pedagogen sto bare målløs...