Utviklingen av forskjellige samlivsformer

Samlivsformer har utviklet seg mye de siste 50 årene i Norge. I tillegg tradisjonelle kjernefamilier finnes det flere valgmuligheter og variasjoner i familiemønstre.
Kjernefamilien, som består av mor, far og barn, fortsetter å ha en dominerende posisjon. Mor og far er gift med hverandre. Og så ("og så" kan ikke introdusere et nytt tema, som her er "samboerskap"). En annen variant er samboerskap, en form som mange velger i dag/en form som er vanlig i dag. Samboerskap mener betyr at to voksne personer lever/bor sammen uten å gifte seg. Samboere har visse rettigheter og plikter overfor hverandre, men ikke helt som ekteskap. Samtidig foretrekker flere å bo alene i egen leilighet. Dessuten bor noen sammen med venner. Også er det partnerskap for homofile og lesbiske. (Homofile kan også gifte seg i Norge)

Det kan være forskjellige årsaker til at flere familiemønstre dukker opp. Den hoved Hovedgrunnen er kanskje at både menn og kvinner begynner å jobbe og tjener til sitt eget livets opphold/begynner å forsørge seg selv. Så Dermed er de er ikke økonomisk avhengige av hverandre lenger, og kan velge livet som de vil ha. Også Videre er Norge er et flerkulturelt samfunn og folk er mer toleranse tolerante, som gir et godt grunnlag for diversifisering diversitet/mangfold.
På den ene siden kan utviklingen av samlivformer være positiv. Folk kan velge familiemønstret de liker i stedet for å være tvunget å følge på noen bestemte måter. De kan bli friere og bestemme for seg selv om de liker å være med venner eller være alene. På den andre siden er det likevel noe negativt ved utviklingen. Et ekteskap er ikke bare begrensninger, og hva er viktigere er at man vil bli ansvarlig gjennom ekteskapet man blir også mer ansvarlig i et ekteskap. Et par lærer å ta vare på hverandre, og lærer å bli ektemann og kone. Det er ikke bare tittler titler, men roller også. Nå til dags skilles mange. Selv om jeg er enig at en har rett til å gjøre sånn det, synes jeg at hvis det kommer et problem i ekteskapet, må en prøve å finne løsningen på problemet først heller enn å unnslippe det.
Utviklingen av samlivsform vil aldri stoppe, og det er kommer/blir kanskje flere mønstre i fremtiden som vi ikke kan tenke på nå. Vi kan ikke dømme andres liv fordi de kan være lykkelige så lenge de lever som de ønsker. Men hva det vi kan gjøre, er å finne et mønster som passer for oss selv, og å leve lykkelig som vi ønsker.

En interessant og reflekterende tekst! Det er lett å følge med på argumentasjonen din, og det er god sammenheng. En ting som du kan øve på, er å binde sammen setningene dine. Bruk "imidlertid", "likevel", "derimot", "derfor" og "dermed" for å nyansere setningene dine og for å føre argumentrekka videre.

Godt jobbet!