Fortid: jeg satt pris på...

Nåtid: jeg ville satt pris på.../ jeg setter pris på...

Fremtid: jeg setter pris på.../ jeg kommer til å sette pris på.../ jeg vil sette pris på...

Jeg kjenner ikke så godt de gramatiske betegnelsene, og det finnes jo flere tider enn fortid/nåtid/fremtid, men dette var det beste som jeg kunne finne på nå :)

Hei leanh.

Forskjellen i de to setningene du nevner er verbet "vil". Verbet bøyes på følgende måte:

Preteritum - Presens - Futurum:

Ville - Vil - Vil

Eksempler:

 Fortid: "Jeg ville at hun skulle gi meg en gave."

 Nåtid: "Jeg vil at hun skal gi meg en gave."

 Fremtid: "Jeg vil at hun skal gi meg en gave."

Hvis man "vil" noe, kan man også si at man "har lyst til" noe. 

Hvis vi tar for oss setningene du benytter som eksempel er det viktig å bemerke seg at førstnevnte ("jeg vil satt pris på") ikke er korrekt norsk. Noen eksmepler:

Fortid/preteritum:

 "Jeg satt pris på... (gaven du ga meg)" (Her har du mottat en gave.)

 "Jeg hadde satt pris på.. (om du ga meg en gave)" (Her mottok du ikke en gave)

Nåtid/presens:

 "Jeg setter pris på... (at du gir meg en gave)"

Fremtid/futurum:

 "Jeg vil sette pris på... (gaven du gir meg)"

Det er noen nyanser som er verdt å bemerke seg:

"Jeg setter pris på gaven du ga meg" - Her har du mottatt en gave i fortiden, som du fortsatt setter pris på.

"Jeg vil sette pris på gaven du gir meg" - Her mottar du en gave i nåtid, som du vil sette pris på i fremtiden.

Med vennlig hilsen,

Henry