Heia, Den vesle teksten din er skrevet på nynorsk. Jeg har "oversatt" den til bokmål og engelsk. I Brand er Ibsens dobbeltblikk, hans ironiske tvisyn, med større konsekvens enn noensinne festet på en vesentlig side ved det å være menneske. Det som står i fokus fra første til siste scene, er heltens vilje, handlekraft og evne til selvpotensering gjennom overskriding av sin egen faktisitet. Det er i all forstand et heroisk livsdrama som Ibsen skildrer. Men han skildrer det verken gjennom flat heroisering eller moralsk fordømming. Snarere er det en slags maktviljens og selvoverskridringens anatomi vi er vitne til. In [the play] Brand, Ibsens dualistic point of view, his ironic dualism, focuses in on an essential part of what it is to be human. The entire play, from the first to the last scene, revolves around the protagonists will, resolve and ability to realize himself through overwriting his own actuality. It is in every sense a heroic life drama that's being portrayed by Ibsen. But he doesn't describe it through flat heroization or moral condemnation. Rather, what we witness is a sort of anatomy resulting from the will to power and the overwriting of the self.