DEL 3: Det tredje eksemplet ditt kan (slik jeg ser det) tolkes på litt ulike måter, avhengig av hvilken sammenheng utsagnet sies i. Tolkningsalternativ 1: En person som selv er utlending i Norge sier dette til en gruppe nordmenn, i samtale om en gruppe andre utlendinger: "DE er jo utlendinger og det er vanskelig (FOR DEM) å vite hvordan man oppfører seg i DERES land." --> Substantivet det her er snakk om, er “land” (i dette eksemplet vises det til Norge). Subjektet er “de” (som er utlendinger). Landet det snakkes om er IKKE landet til subjektet (“de”, dvs. utlendingene), men landet til nordmennene personen snakker til. Budskapet her er altså at det er vanskelig for de utlendingene det snakkes om å vite hvordan man oppfører seg i et land som ikke er deres eget. Tolkningsalternativ 2: Én nordmann sier dette til en annen nordmann, i en samtale om en gruppe utlendinger: "De er jo utlendinger og det er vanskelig (FOR MEG/OSS) å vite hvordan man oppfører seg i DERES land. --> Substantivet det er er snakk om, er fremdeles “land” (i dette eksemplet IKKE Norge, men snarere det landet utlendingene som nevnes kommer fra). Subjektet forstås indirekte; den som snakker viser til at det er vanskelig for ham selv, eller for hele gruppen som snakker sammen, å vite X. Substantivet (“land”) tilhører heller ikke i dette eksemplet subjektet (dvs. personen som snakker / gruppen som snakker sammen); landet tilhører utlendingene de snakker om. Budskapet er altså at det er vanskelig for de nordmennene som her snakker sammen å vite hvordan man oppfører seg i landet til den gruppen utlendinger de snakker om.

DEL 2: La oss se på noen av eksemplene dine: 1) "DE gir blaffen i NABOENE SINE." --> Substantivet (”naboene”) er SUBJEKTETS EGNE naboer, og ikke naboene til noen andre. Subjektet i setningen, ”de” (som for eksempel kan vise til Alf og Ester), gir altså blaffen i SINE EGNE naboer, for eksempel ved å spille høy musikk døgnet rundt og risikere å bli upopulære i nabolaget. Vi bruker ”naboene DERES” hvis vi snakker om noen andres naboer. For eksempel: "Alf og Ester fikk låne leiligheten til et vennepar som var på forretningsreise. ALF OG ESTER ga blaffen i NABOENE DERES, og spilte høy musikk døgnet rundt. Da venneparet kom hjem, var alle naboene irriterte på grunn av all støyen." --> Substantivet (”naboene”) "TILHØRER" IKKE, eller mer presist, er ikke i dette tilfellet de permanente naboene til subjektet (”Alf og Ester”), men til venneparet de låner leiligheten av. Alf og Ester gir her altså blaffen i noen andres naboer, ikke sine egne. 2) "Alf og Ester lurer på HVEM som har satt oppslaget på DØREN/DØRA DERES." --> Substantivet (”døren”/”døra”) EIES IKKE her av subjektet i leddsetningen. Subjektet i leddsetningen er IKKE Alf og Ester, men den personen som har satt oppslaget på døren; en foreløpig ukjent person, representert med ordet ”hvem”. Personen som har satt oppslaget på døren eier altså ikke døren; døren eies av Alf og Ester. Vi bruker "døren SIN"/"Døra SI" hvis vi vil uttrykke at noen har hengt opp noe på en dør de selv eier: "Alf og Ester har hengt opp et navneskilt på DØREN SIN/DØRA SI." --> Substantivet (”døren”/”døra”) eies her av subjektet (”Alf og Ester”). De har altså hengt opp et navneskilt på sin egen dør.

DEL 1: Hei! Du er nok ikke alene om å synes at possessivene i 3. person kan være litt forvirrende. Jeg vil forsøke meg på en oppklaring: Possessivene står til substantiv og viser HVEM SOM EIER substantivet (eller hvem substantivet på annen måte er knyttet til). Vi bruker VANLIG POSSESSIV FORM (hans/hennes/deres) når substantivet det er snakk om (for eksempel ”døren/døra”) IKKE tilhører (IKKE eies av) subjektet i setningen: Enkelt eksempel, vanlig possessiv: "Døren til Alf og Ester er blå. ALLE NABOENE liker fargen på DØREN DERES." --> Substantivet (”døren”) EIES IKKE av subjektet (”alle naboene”), men av Alf og Ester. Alle naboene liker altså fargen på en dør de ikke selv eier, nemlig fargen på Alf og Esters dør. Litt vanskeligere eksempel, vanlig possessiv: "Alf og Ester var ikke hjemme da naboene kom for å besøke dem. NABOENE hengte derfor en lapp på DØREN DERES, der de hadde skrevet en hyggelig hilsen." --> Substantivet (”døren”) EIES IKKE av subjektet (”naboene”), men av Alf og Ester. Naboene hengte altså en lapp på en dør de ikke selv eier; nemlig på døren til Alf og Ester. Vi bruker REFLEKSIV POSSESSIV FORM (sin/si/sine) når substantivet det er snakk om TILHØRER (EIES AV) subjektet i setningen: Enkelt eksempel, refleksiv possessiv form: "ALF OG ESTER har malt DØREN SIN blå." --> Substantivet (”døren”) EIES AV subjektet (”Alf og Ester”). Alf og Ester har altså malt sin egen dør blå. Litt vanskeligere eksempel, refleksiv possessiv form: "Da Alf og Ester kom hjem, fant DE en lapp fra naboene på DØREN SIN." --> Substantivet (”døren”) EIES AV subjektet i setningen (”de”, som her viser tilbake på "Alf og Ester"). Alf og Ester fant altså en lapp på sin egen dør.