En historie om en ubehagelig situasjon i barnehagen
Det var en gang ei jente som gikki barnehage. Alt gikk bra og jenta gikk dit med glede, men en gang la moren hennes merke til at det var noe galt og at hun oppførte seg litt rart da hun hørte at hun måtte gå i barnehagen. Da spurte moren rett ut:
-hva har skjedd, skatten min?
-jeg vil ikke gå dit siden han er der, som plager de andre barna og slår dem og meg også.
Svarte jenta i på barnespråket sitt. Moren ble litt overrasket av det hun hørte. Ikke minst ble hun opphisset og neste gang hun leverte dattera si i barnehagen spurte hun de voksne som jobber der om hvem som erter de andre barna.
- nei, nei, nei -hørte hun - det er bare en misforståelse. Hun tenker at han plager barna, men det er bare hans måte å kose med dem og å klemme på. Han er fortsatt liten så kan vise følelsene sine på en litt voldsom måte. Ja, det var en helt logisk forklaring, selv om mammaen husker fremdeles disse klemmene hun fått fra dattera sin da hun var på hans alder. Så moren prøvde å forklare det til dattera sin og sa til henne at hvis hun ikke vil omgås med han, da kan hun bare unngå han. Det gikk litt tid og alt var i orden til én dag, da moren kom for å hente dattera sin og ble informert av lederen på plass at noen i barnehagen hadde bitt jenta i beina.
Da ble moren rasende og spurte hvem som hadde bitt dattera hennes.
-ok da, la meg gjette -sa mora. - den første bokstaven av navnet hans er "K"?
Pedagogen svarte :
-ja, det stemmer, men han mente ikke å gjøre det.
Da ble moren sintere.
- jaså? Uforvarende kan man gå på trynet da man ikke ser under fotene mens man vandrer. Og det er ingen unnskyldning at han bare er ett og et halvt år. Hvor var du da? Har du sett gjennom vinduet eller skravlet om småting med de andre arbeiderne? Jeg kan ikke tro at 4 voksne ikke kan passe på 12 barn for å hindre slike handlinger.
Pedagogen var målløs...