Når jeg hørte at vi skulle ha mulighet for å skrive en fordypningsoppgave i Musikk i perspektiv og at det var mulig å velge temaet selv, jeg visste umiddelbart at jeg ville skrive om norsk folkemusikk. Som en utvekslingselev fra USA dette år, jeg syntes det kunne ha vært særlig spennende å bruke anledningen med denne oppgaven til å virkelig forske litt på en side av norsk kultur som er kanskje ikke så synlig i hverdag lenger, men likevel rett og slett besnærende. Jeg har alltid hatt en fascinasjon med folkekultur, fordi jeg føler at den reflekterer et autentisk bilde av et samfunn uten mye innflytelse fra resten av verden, noe som blir stadig sjeldnere og vanskeligere å finne. Enten det er hvordan man lager mat, de historiene som man forteller, klærne som man går i, eller musikken som man danser til – alle disse aspektene definerer en befolkning, og i områder som Setesdal som er særlig preget av folkekultur, så kan de si mye om holdningene og livstilen til et folk. Da jeg startet og tenkte å komme hit til Norge som utvekslingselev, jeg gjorde litt forskning på nettet, og navnet Setesdal dukket opp igjen og igjen som en hovedstad for tradisjonell norsk kultur. Etter at jeg kom til Norge ble jeg enda mer interessert i regionen på grunn av dialekten sin. Da valgte jeg å sette søkelys på denne regionen for temaet mitt.