Pesquise entre vários professores de Inglês...
Postagens
Hva gjør meg ulykkelig? Herved ønsket jeg å dele mine tanker slik at jeg kunne få visse svarer selv fra min egen refleksjon. Mitt hoved spørsmål er: hvorfor kaller jeg meg ulykkelig? Mitt liv er fyll av alt som kreves å fornøye mine grunnsaklige behover. Jeg har alt, hva man kan kjøpe. Jeg kan kjøpe alt jeg trenger og det hva jeg ikke kan kjøpe, trenger jeg heller ikke. Hva ville jeg oppnå, vet jeg helt ikke. Jeg setter ingen pris på dette hva jeg har oppnådd allerede, fordi mest av mine oppnåelser har jeg ikke bruk av. Noen av dem skal glemmes straks eller er glemt allerede godt nok. Men hva et det årsaket å være så pinlig uten synlig grunn? Hva gjør mennesker lykkelige generelt? De er lykkelige, når de får det som de ønsker. Og jeg? Jeg er uten ønsker. Nei, det går jo ikke. Det er jo ikke nok å akseptere at jeg mangler lyst til å gjøre noe eller få noe eller bli noen, for å ha problemet løst... Hva kun forandres? Men neste spørsmål lar jeg til neste innlegg!
20 de outubro de 2015
0
1
Hvor lenge lever Magikeren i oss? Den teksten er bare noen av mine tanker etter at jeg har lest en legende som heter "Sammen for alltid". Jeg har ikke klart å finne den helen teksten på eneste nettsiden, så først skal jeg gjengi den historien på måten som jeg er i stand til å fortelle det eventyret. Det skulle være kjempefint hvis dere gir meg kommentarer om mine feiler eller om noen av disse. Fordi jeg er selvstendig lærling av norsk, tror jeg, det finnes for mange feiler, men jeg takker på forhånd for hjelpen deres. Den legenden, som jeg leste i morgen, begynner med ekle, men veldig vise ord. Man sier, at bare gamle mennesker forteller legender, og bare barn som forstår og opplever dem virkelig på begynnelse av eventyret. Jeg oppfatter meg som tilhørende den tredje typen av mennesker som er nevnt der "voksene barn". De alle voksene barna skal forstå meg, tror jeg ;) . Det eventyret handler om magikeren som levde ensom og fant ingen trost, fordi "det er så trist å være alene". Han begynte å letter etter løsning som kunne hjelpe ham til å fine kjærlighet og underholdning. Han lagte steiner, planter og til og med dyr, men det var ikke nok. Endelig innså magikeren at for å få de sakene som han ønsket seg, han må lage noe som han selv. Bare i det tilfellet skal han få kjærlighet og takknemlighet tilbake. Det gjorde han, han skapte en mann... Legenden slutter med moralen at mennesker som letter etter den snilen magikeren kan bli vise og sterke og like som magikeren selv. Det er en veldig fin fortelling. Jeg skal fortelle litt hvorfor finne jeg den slik. Jeg tror at en person er ikke lykkelig om han/hun ikke finner det forholdet med "magikeren" som søker etter oss alltid :). Voksene kaller den magikeren "Gud", noe tenker at det er ikke riktig å kalle ham på ingen måte, noe tenker at de må bevise hans viktighet til andre uten å følge Ham seg selv. Egentlig religion har tatt for mye forvaltning i noen steder av verden, i andre har mistet sin rolle aldeles. Jeg tror at mennesker er fri til å velge hva de tror på. Men jeg er også sikkert at ingen kan være fylt uten å vite hans/hennes høyeste målet av liv. Mange fremholder for mye oppmerksomhet til måter hvordan man må letter etter og kommer til Gud, men jeg tror at det forholdet er helt personlig og det er saken gjennom hver person og Gud. Det er bare mine tanker, som jeg ønsket å dele med. Takk for å lese. Kommentarer og korreksjoner av feiler er velkommen. La oss finne magikeren i oss.
18 de setembro de 2014
4
0