Henrik Ibsen a Monaco, terza tappa: Via Massimiliano 32 Quando si parla di Via Massimiliano il primo pensiero che viene in mente è probabilmente che oggi vi si trovano i più costosi negozi della città. Inoltre, come Monaco è la più costosa città della Germania, di certo questa via è anche la più costosa di tutto il paese. Fu eretta nei anni Cinquanta del ottocento sotto il regno del re Massimiliano II come un largo corso concetto per dimostrare il potere del re. Tutti gli edifici dovettero essere costruiti nello stesso stile, il cosiddetto stile di Massimiliano ispirato dallo stile Tudor, cioè tardo gotico inglese. Già nel suo tempo questo stile incontrò una critica al vetriolo e non si propagò dopo. Per questo, anche se probabilmente i palazzi in Via Massimiliano non sono belli né pratici, sono almeno unici nel mondo. Dopo un soggiorno di due anni in Italia Henrik Ibsen andò ad abitare nel numero 32 in questa via. Il suo appartamento si trovò nel primo piano e le finestre dettero su una stradina laterale. Sulla facciata rivolta verso Via Massimiliano c'è una placca in memoria di lui. Finalmente trovo qualcosa che ricorda lo scrittore norvegese, sono contentissimo! Il testo sulla placca è un po antiquato e sinuoso, invece di "norvegese" dice "nordico" e "poeta" invece di "scrittore". È redatto così: "In questa casa abitò Henrik Ibsen nei anni 1885 fino a 1891. Al ricordo del poeta nordico il comune della città di Monaco dedica questa placca."

Henrik Ibsen a Monaco di Baviera, seconda tappa: Via Schelling 53 Via Schelling è una delle vie più conosciute e molto frequentate di Monaco. Tutta la giornata ci passano tanti pedoni, ciclisti, macchine e pullman. L'università con i suoi oltre 50.000 studenti si trova molto vicino ed anche l'università tecnica con ancora 37.000 studenti non dista così tanto. Ci sono molti librerie, negozi di abbigliamento, bar e trattorie. È considerevole il numero di persone note, che, nel corso del tempo abitarono in questa via oppure ci ebbero il loro atelier. Tra loro si annoverano il pittore Vassily Kandinsky e gli scrittori Ringelnatz, Carossa, Wedekind, Kästner ed Andersch. Però anche il periodo più cupo della storia della città è strettamente legato a questo luogo, perché nella metà dei anni Venti del secolo scorso si trovò proprio in questa via la sede del partito nazionalsocialista ed anche la casa editrice Ehret che pubblicò il manifesto ideologico hitleriano "Mein Kampf" ed il "Völkischer Beobachter", giornale combattente antisemitico e militarista del movimento nazionalsocialista. Henrik Ibsen abitò nel palazzo col numero 30. Tuttavia, quando vennero cambiati i numeri civici, diventò il 53. Il palazzo odierno avrà venti anni circa e ovviamente è costruito nel cosiddetto stile postmoderno. Non c'è bisogno di amare questo stile a ogni costo. Nel pianterreno c'è la filiale di una banca. Anche qui non trovo niente che ricordi lo scrittore norvegese. La prossima tappa sarà via Massimiliano. Già dirigendomi da questa parte un certo non so che mi dice che lì troverò qualcosa che lo ricorda. (Per la versione norvegese vedi http://italki.com/entry/612627)

Henrik Ibsen a Monaco di Baviera, prima stazione: via Schönfeld 17 Già nel secondo Ottocento via Schönfeld fu una area residenziale piuttosto costosa. Nel 1871 la più nota truffatrice del secolo, Adele Spitzeder, comprò il palazzo al numero 9 di questa via. Fu il primo dei tanti immobili costosi che acquistò per investire i soldi ottenuti dalle sue vittime. Però quando Ibsen andò ad abitare nel numero 17 nel 1877 lei fu già in carcere. Oggi in parallelo con via Schönfeld c'è il mostruoso corridoio di traffico della via von der Tann, costruito dai nazisti nei anni trenta del secolo scorso e reso ancora più largo dall'ingegneria del traffico dei anni sessanta e settanta. Malgrado ciò via Schönfeld è abbastanza tranquilla. Di certo il numero 17 odierno non è il palazzo in cui abitò Ibsen. È un bel palazzo residenziale che avrà cento anni circa e sembra ristrutturato con un notevole dispendio economico. Per il momento davanti ad esso c'è un cantiere sul marciapiede con una piccola escavatrice. Probabilmente i appartamenti vengono muniti di una rete più veloce. Molto vicino si trova il cosiddetto giardino inglese, un parco ancora più esteso e più antico del noto Central Park a New York. Tuttavia non c'è niente che ricordi che una volta abitò in questo luogo uno dei più importanti scrittori del ottocento. (La versione norvegese sulle pagine di italki si trova qua: http://italki.com/entry/633375)

Henrik Ibsen a Monaco di Baviera Questo è la versione italiana di un testo che prima ho scritto sulle pagine norvegese di italki (http://www.italki.com/entry/604233): Spesso Henrik Ibsen viene considerato come il più importante scrittore norvegese. Fa parte dei cosiddetti quattro grandi, che significa per il minimo che è estremamente importante per la letteratura norvegese. Nella versione online della grande enciclopedia norvegese si può leggere che viveva all'estero per 27 anni, in un esilio scelto volontariamente secondo l'enciclopedia. Parla dell'Italia e della città tedesca di Dresda. Invece si cercherà invano il nome della città di Monaco di Baviera. È un po strano, perché non solo viveva nel capoluogo bavarese per la maggior parte di questi 27 anni ma era anche qua che scriveva le sue più famose opere come I pilastri della società (Samfundets støtter), Casa di bambola (Et dukkehjem), Villa Rosmer (Rosmersholm) e Hedda Gabler. Per un certo tempo intendeva persino stabilirsi per sempre in questo luogo. Prima abitava in via Schönfeld. Due anni dopo si trasferiva in via Schelling. Infine, dopo un soggiorno biennale in Italia, abitava in via Massimiliano tutto vicino del teatro nazionale bavarese e non lontano della più nota birreria del mondo, il Hofbräuhaus. E oggi, cosa c'è ancora che ricordi allo scrittore norvegese nei luoghi dove viveva e scriveva?

Henrik Ibsen i München, tredje stasjon: Maximilians gate 32 Når man snakker om Maximilians gate, er den første tanken som går gjennom hodet sannsynligvis som i dag ligger her byens dyreste butikker. Utover, fordi München er den dyreste byen i Tyskland, er denne gaten utvilsom også den dyreste i helt landet. Gaten ble planlagd i 1850-tallet under kongen Maximilian II som en bred aveny til å representere makten hans. Alle husene måtte bli bygget i den samme stilen, den såkalte Maxiliansstilen som hadde forbilder i den engelske tudorstilen. Allerede i denne tid møtte stilen stor kritikk og den ikke har spredd seg ut etterpå. Derfor, selv om husene i Maximilians gate er sannsynligvis verken særlig vakre eller praktiske, er de i det minste enestående i verden. Etter to års opphold i Italia flyttet Ibsen til huset med nummer 32 i denne gaten. Han bodde i den andre etasjen og vinduene til leiligheten sin vendte mot en sidegate. Der er en minneplate over han straks på hovedfasaden mot Maximilians gate. Endelig finner jeg noe som gir minner om den norske forfatteren, jeg er svært fornøyd! Teksten på platen er litt gammeldags og omstendelig, istedenfor "norsk" sier den "nordisk" og "dikter" istedenfor "forfatter". Den er formulert slik: "I dette huset bodde Henrik Ibsen i årene 1885 til 1891. Til minne om den nordiske dikteren dediserer byens kommune denne plata."

Henrik Ibsen i München, første stasjon: Schønfelds gate 17 Schønfelds gate var allerede i den andre halvdelen av 1800-tallet et heller dyrt beliggenhet. I 1871 kjøpte århundrets mest kjente bedragerinna Adele Spitzeder huset nummer 9 i denne gate. Det var det første av mange dyre hus hun kjøpte til å investere pengene som hun hadde fått av ofrene sine. Men når Ibsen flyttede inn i nummer 17 i 1877 satt hun allerede i fengsel. I dag Schønfelds gate er parallell med den fæle Von-der-Tanns gate som ble bygget av nasjonalsosialistene i 1930-tallet og gjort ennå bredere under 1960- og 1970-tallets trafikkplanlegging. Likevel er Schønfelds gate helt rolig. De nåværende nummer 17 er sikkert ikke huset som Ibsen bor i. Det er en smukk leiegård som kunne kanskje være hundret år gammel. Det ser ut at det ble sanert med stor satsing. Foran huset er det for tiden en bygging på fortauet med en liten gravemaskin. Tilsynelatende innbyggerne skulle få et raskere internett. Ganske i nærheten finnes det den såkalte engelske hagen, en parkanlegg som er større og eldre selv enn den berømte Central Park i New York. Men det finnes ingenting som minner at tidligere bor her en av de viktigste forfatterne fra 1800-tallet.

Henrik Ibsen i München, andre stasjon: Schellings gate 53 Schellings gate er en kjent gate i München. Det er ganske folksomt der. Det fins mye fotgjengere, syklister, biler og busser på vei. Universitet med mere enn 50 000 studenter er ganske i nærheten og til tekniske høyskolen med ytterligere 37 000 studenter er det også ikke så langt. Det fins mye bokhandlere, klesbutikker, kafeer og kneiper. I tidens løp bodde mye berømte personer på denne gate eller hadde her sine studioer, blant annen kunstmaleren Wasily Kandinsky og forfatterne Ringelnatz, Carossa, Wedekind, Kästner og Andersch. Men også den mest dyster tiden av byens historie er knyttet til denne gate, for i midten av 1920-tallet var her nasjonalsosialistenes hovedkvarter. Også det Ehret forlaget hadde sitt sete her. De forla Hitlers ideologisk manifest Min kamp og gav ut avisen Völkischer Beobachter, nazibevegelses antisemittiske og militaristiske kampbladet. Henrik Ibsen bodde i huset med nummeret 30. Men senere ble nummereringen forandret og huset ble tiltalt husnummeret 53. Bygning som star der idag kunne være kanskje 20 år gammel og er sannsynlig oppført i den såkalte postmoderne stilen. Det er ikke absolutt nødvendig å like denne stilen. I første etasjen er det en bankkontor. Men heller ikke her fins noen som minner den norske forfatteren. Neste stasjonen vil ble Maximilians gate. Allerede på vei dit min magefølelsen sier at jeg vil finne der noen som fremkaller minne om den norske forfatteren.

Henrik Ibsen i München Ofte er Henrik Ibsen ansett som den største norsk forfatter. Han er blant de såkalte fire store, som betyr i de mindste at han er veldig viktig for norske litteraturen. I online versjonen av de Store norske leksikon kan man læse som han bodde i utlandet i 27 år. De skriver om en frivillig eksil han levde i. Nevner Italia og tyske byen Dresden. Men man vill lete forgjeves etter navnen av byen München. Det er litt underlig, fordi ikke bare bodde Ibsen den største del av denne 27 årene i bayeriske hovedstaden men også skrevte han her sine mest berømte verk som Samfundets støtter, Et dukkehjem, Rosmersholm og Hedda Gabler. Og opprinnelig hadde han selv intensjonen til å slå seg ned her for resten av livet sit. Først bodde han i Schønfelds gate. Etter to år flyttete han til Schellings gate. Til sist, etter et opphold i Italia, bodde han i Maximilians gate helt i nærheten av bayeriske nasjonalteatret og heller ikke langt fra verdens mest kjente ølstua Hofbræuhuset. Og nå i dagen, hvilke hinvisninger er det på stedene hvor bodde og skapte han?

En viktig forfatter på 1900-tallet Oskar Maria Graf var en av de viktigste bayerske forfattere på 1900-tallet. Han stammet fra trange kår. I romanene sine skildret han livet i arbeidermiljøet i tiden av første verdenskrigen og 1920-tallet. Skildringene er ofte drastiske og ikke har noe å gjøre med bayersk folkloren. Han betraktet seg som sosialist men var ikke en aktivist i et parti. Naiv troen på fremgangen var ham fremmed selv på den sosialistiske. I februar 1919 ble den første statsminister i den ung republikk Kurt Eisner drept i München på en høyreekstrem student. Skyldes Oskar Maria Graf en av de mest gripende skildringer av stemningen i byen på denne dag. Syntes som om livet ble stående. Han skildrer redselen og sinnet blant arbeiderne og den fattigere befolkning mens flertallet av studenter heiet og mange borgerlige hadde vanskelig for å skjule sin tilfredshet med hva hadde skjedd. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933 var Oskar Maria Graf foreløpig ikke på svarte listen med bannlyste forfatterne. Sensorene hadde taksert hans bøker som harmløs folkloristisk triviallitteratur - sannsynligvis hadde de ikke lest de. Graf reklamerte over de og sine bøker ble satt på indeks. Litt senere møtte han gå på eksilet i Amerika. Etter annen verdenskrig besøkte han sitt fødeland av og til men beholdt bostedet i USA.