ابحث بين معلمي الإنجليزية المتعددين...
المنشورات
Sollys
Hva kan jeg skrive om? I dag er hodet mitt fullt av ting som gjør meg bekymret og egentlig vil jeg snakke om det, men jeg tror ikke at det er en god ide å skrive om politikk i notatboken min.
Derimot prøver jeg å holde meg tilbake og å skrive om et ganske "ufarlig" tema. Neste søndag vil vi sette klokken til sommertid, så klokken i bilen min vil endelig vise den rette tiden igjen, og jeg trenger ikke å trekke en time - i hvert fall for de neste seks månedene ;-)
Nej, det er ikke det.
I dag bestemte EU-parlamentet at fra 2021 (ja det er veldig snart!) vil vi ikke bytte mellom sommertiden og vintertiden lenger. Derfra skal hvert medlemsland bestemme seg selv om de ska ha sommertid eller vintertid hele året.
Jeg tror det er en god beslutning - vitenskapelige studier viser at å bytte klokken to ganger i året har negative effekter på folks helse. Derimot liker jeg denne ideen bare hvis våre politikkere bestemmer seg for sommertiden.
Jeg bor i Nord-Tyskland, hvor solnedgangen er rundt klokka ti om kvelden i slutten av juni. Deretter er det fortsatt lys for en stund. I desember er solnedgangen rundt klokka fire og det blir mørkt veldig raskt. Jeg liker de lange sommerkveldene med mye lys. Når man bytter fra sommertid til vintertid i høst, taper man plutselig en time av lys, og det deprimerer meg hver gang. I stedet vil jeg gjerne ha en ekstra time med lys om ettermiddagen om vinteren - det ville bety at du ville få muligheten til å få litt dagslys etter arbeidet. Dessuten er jeg ikke en morgenfugl, derfor vinner jeg ikke så mye fra å ha lys om morgenen. Også tilbringer de fleste av oss sin tid om morgenen på skolen eller på jobben – derfor drar vi ikke mye nytte av dagslyset i denne tiden. Hvis de bestemte seg for vintertid, ville jeg heller foretrekke å holde fast ved den gamle regelen om å bytte klokkene.
Hva skal Norge gjøre? Hvis Norge velger å holde fast ved å bytte mellom sommertiden og vintertiden, ville det bety at halvparten av året nordmenn ville være i en annen tidssone fra sitt naboland Sverige - ville det ikke være litt forvirrende?
3
0
Regnværsdager
For fem dager siden har det regnet og det slutter ikke å regne. Det stormer også. Noen ganger regnet blir snø, men de er for varmt for at snøen forblir. Det er så ubehagelig at man ikke kan gå ut.
Katten vil ikke gå ut i dette været heller. Når han må, står han foran kattens klaff og ser på meg anklagende - som jeg kunne forandre været! Jeg skulle ønske jeg kunne.
Jeg forteller meg at vi trenger fortsatt mye mer regn. Det siste året var altfor tørr. Det døde treet utenfor (uten foran?) vinduet mitt minne meg om det.
Vanligvis sykler jeg hvis (når?) jeg kan, men idag må jeg ta bilen. Jeg må dra nå, og jeg vet ikke engang, hvis jeg vil komme til bilen halvveis tørr. Jeg sitter her som katten og ser på været, men jeg må gå ut nå - det hjelper ikke å klage...
5
0
I det gamle Roma - eller hvordan jeg en gang lærte latin
I gar så jeg en dokumentar om de veldig språkbegavete tvillingene Matthew og Michael Youlden. De kan lære et språk i en uke og de har lært mer en 20 språk så langt. Jeg er veldig fascinert av den.
Da jeg studerte fransk på universitetet måtte jeg også lære latin. Jeg måtte bestå en prøve kalt „Latinum“ i Tyskland. Jeg hadde ikke valgt latin i skolen (jeg hadde jo bestemmt meg for å lære fransk som fremmedspråk! Hvem vil lære et språk som ingen snakker lenger!?). Elever i skolen har fem år for å forberede denne prøven, mens jeg hadde mindre enn fem månader for å gøre det samme. Akkurat som tvillingene hadde jeg gul post-its med ord på latin gjennom hele huset mitt (og je mener HELE huset – på speilet over vasken, over badkaret, på kjøkkenskapene, på skjermen fra datamaskinen min …)
Når andre tegnet tilfeldige kruseduller under kjedelige foredrager på universitetet, skrev jeg latinske ord på kollegieblokken min. Jeg lærte latin når jeg var I ferd med å støvsuge, når jeg syklet og når jeg satt på trikken - Hva de andre passasjerene tenkte på meg, da jeg sat der og mumlet til meg selv? - Jeg vet ikke, fordi jeg var jo langt borte i det gamle Roma ;-)
Jeg bestått denne prøven …
men etterpå glemmte jeg ALT!
2
0
Oppskrift på den beste marmorkaken
(jeg bruker imperativ...)
Du trenger:
(1) for den lyse deigen: 150 g smør*, 200 g sukker, 200 g mel, en teskje med bakepulver, 60 ml melk, en teskje med vaniljesukker og fire eggehviter.
(2) for den mørke deigen: 150 g smør*, 200 g sukker, 200 g mel, en teskje med bakepulver, 125 ml melk, en teskje med vaniljesukker og fire eggeplommer og og 100 g mørk sjokolade.
(*i motsetningen til den opprinnelige oppskriften, bruker jeg altid bare 125 g smør* for hver deig, jeg synes det er bedre.)
Begynn med den lyse deigen:
Visp eggehvitene til hvitt skum. I en annen bolle, rør smør og sukker til det blir kremaktig.Tilsett bakepulver til melet og bland melet i kremet (bruk en sigte for det!) og rør melk i deigen.
Lag den mørke deigen:
Rør smør, sukker og eggeplommer til det blir kremaktig. Tilsett bakepulver til melet og bland melet i kremet (bruk en sigte for det!). Deretter rør melk i deigen. Smelt sjokoladen og rør den i deigen.
Plasser den lyse og den mørke deigen i en springform (26 eller 28 cm) eller større boksform.
Bland de to deigene litt med en gaffel.
Bak ved 175 ° i en og en half time.
Hvis du vil, kan du glasere kaken med sjokoladekrem når den er avkjølt.
å begynne -> begynn, å vispe -> visp, å røre- > rør, å tilsette -> tilsett, å bruke -> bruk, å blande -> bland, å lage -> lag, å plassere -> plasser, å smelte -> smelt, å bake -> bak,
3
1
Spørsmal: Vilken preposisjon brukes her?
Jeg leter etter den rette preposisjon for å si at jeg jobber i en skole (eller på, eller ved???)
Jeg fant denne teksten på et nettsted.
"Lærere jobber i barnehagen, grunnskolen, ved videregående skoler, på folkehøgskoler og med voksenopplæring. "
(1) i barnehage
(2) ved videregående skoler
(3) på folkehøgskoler
Det virker som om jeg kan velge hva jeg bruker.
--------------------------------------------------------------------------------
andre spørsmal: elever går på videregående skole - kan jeg også si at de gå til videregående skole, eller brukes "til" bare hvis jeg mener veien til skolen?
2
0
TV serien "Frikjent"
I øyeblikket ser jeg den norske TV serien "Frikjent". Jeg er ferdig med å se den første sesongen. Historien foregår i en liten by i Norge som heter Lifjord. Hovedpersonen er Aksel Nilsen som oppvekste in denne byen. Mer enn tjue år tidligere ble han dømt for å drepe Karine Hansteen, som var kjæresten sin, men han ble frikjent etter ett år i fengsel. Han var fortsatt mistenkt i byen og så tok han et nytt navn og flyttet til Kuala Lumpur hvor han lever med fru og sønn i begynnelsen av historien. Han har blitt en vellykket forretningsman.
Da den viktikste arbeidsgiveren i Lifjord, Solartek, har store finansielle problemer, drar Aksel tilbake til Norge for å hjelpe bedriften. Bedriftseieren er familien til Karine, og hennes mor, Eva Hansteen, som er overbevist om Aksel drepte datteren sin, er ikke så glad for å se ham. Saken bli gjenåpenet. Det dreier seg om det som skjedde for tjue år siden og hvem som virkelig drepte Karine.
---------------------
Dessverre er det ingen undertekster på DVDen. Hvis jeg ikke forstår noe, må jeg lytte til dialogen igjen... og igjen ...og igjen ...Hvis det er for vanskelig må jeg endre lydsporet og lytte til den tyske synkroniseringen, derfor trenger jeg mye tid for å se en del. Eva Hansteen høres for meg som om hun snakker svensk - Ironien er at jeg må lære norsk og at jeg forstår henne bedre enn noen andre mennesker i serien.
2
1
Ja eller nej til lekser (andre delen)
Det viktigste argumentet mot lekser er at lekser fremmer sosial urettferdighet. Noe foreldre kan hjelpe barnene med leksene, eller de kan betale for leksehjelp, mens andre foreldre kan ikke gjøre det. Jeg synes dette argumentet er riktig. Det er urettferdig i det hele tatt. Men skal vi derfor ikke lenger gi lekser til barna som drar nytte av dem? Kanske en gratis leksehjelp i skolen kan være en løsning til dette problemet?
Et annet argument mot lekser er at elever er stresset og trenger mer fritid og mer tid for fysiske aktiviteter. Men hva er alternativer til lekser? Å redusere læringsinholdet eller flere timer i klasserommet? Hvis å tilbringe mer tid i skolen er svaret på spørsmålen, en leksefri skole betyr ikke nødvendigvis at elever har mer fritid eller at de er mindre stresset.
For å konkludere, jeg synes lekser er veldig positive, og jeg kan finne mye mer fordeler enn ulemper. Jeg er overbevisst at lekser er en god og viktig tilleg til klasseromundervisning, fordi lekser kan hjelper elver på en annen måte enn klasseromundervisningen kan gjør det.
3
0
Ja eller nej til lekser?
Er lekser nødvendige eller meningsløse? Jeg vil diskutere dette spørsmålet her. Først vil jeg forklare hvorfor jeg er overbevist om at lekser er svært viktige. Deretter vil jeg diskutere motargumentene og prøve å ugyldiggjøre dem.
Mitt første argument for lekser er at lekser kan gir muligheten til å forberede den neste timene. Sammenlignet med undervisning i skolen har lekser mange viktige fordeler. Hjemme kan elevene lære alene og i sitt eget tempo. Dette er viktig med hensyn til ulike læringsstiler. Ikke alle elever synes det er enkelt å delta spontant i gruppen. Introverte elever er mindre impulsiv og de har en mer refleksiv kognitiv læringstil. De trenger ofte mer tid enn utadvendte elever, fordi de vurderer flere mugligheter før de avgir sin mening. Fordi de nøler, kommer de ofte ikke til å si noe. Det kan være lettere for dem hvis de har tidligere utarbeidet informasjonen og dannet en mening før en diskusjon i klasserommet.
Lekser kan også gi svake elever muligheten til å forberede seg godt til den neste timen og dermed gir dem mugligheten til å bidra til undervisning i klasserommet.
Mitt andre argument er at lekser gir elevene anledning til å øve det som de lærte i de siste timene. Dette kan hjelpe spesielt yngre elever som kanske vet ikke hva de trenger å øve for en prøve.
For det tredje: Lekser er positiv, fordi elever kan velge når de ska gjøre dem. Denne friheten krev at elever ta ansvar for seg selv. De må lære selvdisiplin og godt time management og lære hvordan man prioriterer oppgaver.
Til syvende og syste gir lekser foreldre informasjon over hva barna lærer, hva skjer i skolen og over barnas progresjon.
(fortsettelsen følger)
1
0
Skolehverdagen?
Idag er jeg veldig skuffet og jeg angrer meg. Og jeg trenger å fortelle det noen, men der er ingen hjemme bortsett fra meg. Hvorfor ikke skriver om dette her?
Jeg gjør leksehjelp. For noen uker siden måte eleven min forberede et foredrag på engelsk. Foredraget skulle være en bokpresentasjon. Det var den ideelle oppgaven for henne, fordi hun liker ingenting mer enn å lese. Hun er en ganske stor Twilight fan og derfor hadde hun bestemt seg å gjøre en presentasjon om forfatteren Stephenie Meyer og Twilight serien.
Hennes øyne var lyset av entusiasme når hun fortalte meg om livet av Edward og Bella, om vampyrer og varulver. (Det var veldig interessant og kanskje må jeg likevel begynne å lese serien nå ;-) ). Hun vet faktisk alt om Twilight og om forfatteren. Nå og da måtte jeg stoppe henne og minne henne om at hun ikke kunne skrive en hel doktorgradsavhandling om Twilight, fordi hun bare hadde fem minutter å snakke. Dessuten hadde vi jo bare begrenset tid til å skrive.
Så spurte jeg henne hva var de vesentlige og vi noterte nøkkelord. Deretter skriv hun teksten og jeg korrigerte om de var nødvendig (hun er dyslekstisk).
Etter to timer hadde vi en tekst med en begynnelse og en slutt og de var bra.
Den neste engelske leksjonen ble kansellert, og det var en fordel, fordi det ga oss en ekstra time å trene å gi presentasjonen.
Ingentin kunne gå galt.
Idag spurte jeg henne hvordan foredraget gikk. Hun var skuffet. Læreren hadde anklaget henne for å skrive av alt på internett og han hadde gitt henne dårlig karakter. Jeg er så trist for henne og så sint på læreren!
3
1
Kajak
Jeg er sliten.
Vi praktiserte egenreddning- og partnerredning med våre kajakker idag. Først faller du i vannet. Under vannoverflaten må du åpne sprutetrekken for å komme deg ut av kajakken. Deretter må du svømme til forsiden av kajakken og snu kajakken igjen. Fordi den er full av vann, er den veldig tung og du trenger litt styrke. Nå kan du stakk paddle et sted der det ikke er i veien. For å komme inn igjen, klatre på bakenden og forsiktig krype til luken (etterpå beina vil ha store blåmerker og blør) . Når du er over luken, må du heve overkroppen og la deg gli inn i setet -(det er øyeblikket da i de fleste tilfeller jeg mister balansen og faller tilbake i vannet - da må jeg prøve det igjen ...) Hvis jeg har flaks, klarer jeg å sette meg ned og kan trekke beina i luken. Fordi kajakken er full av vann, må jeg pumpe den ut med håndpumpen.
2
1
أظهِر المزيد
