Om Naiv. Super av Erlend Loe Etter at jeg hadde prøvd å lese Naiv. Super i sommer, tenkte jeg at jeg aldri kunne klare den, fordi den virket så kjedelig, og hovedpersonen så litt enkel ut. Det var nesten umulig, siden jeg var svært sliten etter masse eksamener, og ville bare more meg, se på serier og lese spenningsbøker. Nå forstår jeg at den ikke var den rette tiden. Da jeg begynte å lese boken i september, kunne jeg ikke legge den fra meg. Hovedpersonen ble stadig mer interessant for meg, og han snakket egentlig om livets dypere spørsmål. En annen ting som jeg liker er at Erlend Loe bruker lett forståelig, til og med morsomt språk, og setninger er ganske korte og presise. Det er bra siden det er første bok på norsk for meg. Og egentlig trivdes jeg med den. Jeg ville ha skrevet så mye om denne boken, men jeg skal ikke gjøre det. I hvert fall er boken veldig inspirerende. Hovedpersonen har dilla på lister, og jeg har lyst til å skrive en list over det som jeg har forstått mens jeg leste Naiv. Super: — naivitet er ikke noe dårlig; — å være litt barslig er ok, og det hjelper man å klare seg; — boken er egentlig om søken etter hva er meningen med livet; — boken er om hvordan er det å følge med samfunnet og livet overhodet; — livet er en reise, og som en reise er det fult av perspektiv - der er bare viktig å se det; — livet er svært godt.