Piken med fyrstikken og sommerfuglen i vinterlandet Det har vært en svært vinter i et sted dypt i ryket. Snøen har ligget over alt, vinden har blåst kraftig og alle trær har blitt bøyed under vekten av den hviet dynen. Det har vært et frosset helvete og der - i midten av dette, har spasert en ung pike. Hun har gått fra en til en annen stengt dør og alt hun har hatt vært kun en fyrstikesse. Da hun funnet ikke et varmt sted til å sove gjennom natten, har hun sittet seg under et stort tre fordi hun har ønsket å varme seg opp ved en liten fyr fra én av fyrstikkene hennes. Og når fyren har dukket opp, har plutselig kommet en sommerfugl ut av ingenting. Det har vært alle verdens farger på sommerfugls vingene og mens den har fløyet, har vingene skint som vanndråper med sollyset i. Det er veldig uvanlig å se en sommerfugl i vinterlandet, men piken har vært for frosset til å legge merke til det. Men til tross for frosten, har hun tatt sommerfuglen i hendene sine for å prøve å varme den opp. - Takk for ditt godt hjerte – har sommerfuglen sagt. – Nå kanskje kan jeg hjelpe deg med noe? - Men du er bare den lille sommerfuglen. Hva kan du gjøre? - Bare si høyt hva du trenger og du skal se. - Kanskje du kan ta meg med til et varmt sted, der det aldri blir kaldt? – har piken spurt. Da hun har begynt å fortelle om et vakkert sted hun har drømt om. Det stedet har vært fult av lyset og av mange fugler som har sunget herlig i luften. Et gress har vært grønt og så mykt som en pels til en katt. Det har ikke vært noen folk over alt – bare trær og den mest blå himmelen hun har noen gang sett. En liten solvet bekke har hvisket lavt mellom trærne og har fortalt til henne om alle vakre ting som er skjult dypt i skogen og om dyr som bor i den. Det ar alltid sol her – har bekken husket. – Og det er nordlyset danser alltid på himmelen mellom stjernen om natten. Piken har sluttet å fortelle og sett på sommerfuglen. - Vet du hvor er et sted lik det? – har piken spurt. – Kan du bli det sant? - Selvfølgelig – har sommerfuglen svart. – Men når vi skal gå der det skal bli ingen vei tilbake. Er du sikker? Ja? Da må du bare å lukke øynene. Piken har lukket disse og hun har plutselig følt sollyset på ansiktet hennes og den varme luften på hvar sin side. - Nå du kan åpne. Er det drømmested ditt? Hun har sett seg langsomt rundt og smilet bredt. - Ja, det er det. Drømmestedet mitt. Kan jeg bli her nå? - Du kan bli her så lenge som du vil. Du kommer til å frise aldri mer.