Dette ble en langt svar, så hold på hatten (hold on to your hat)! Det er mange norske verb som har to former som betyr så å si det samme, eksempelvis "å skrive under"/"å underskrive", "å se til"/"å tilse", "å høre til"/"å tilhøre" med flere. Jeg har ikke noe helt klart svar på spørsmålet ditt om "når" det ene og det andre brukes, men jeg skal prøve å gi deg noen faktorer som kan hjelpe deg: - Jeg synes at "å tilhøre" virker hakket mer formelt enn "å høre til". Kanskje spesielt i eksempelet du gir selv "å avspille" vs "å spille av", synes jeg det kommer godt fram en slags forskjell i formellhet. Det er ikke noe galt med "å tilhøre", men det er litt "finere" (i motsetning til "bredere"), mens "å avspille" synes jeg egentlig høres litt pussig ut. Det kan hende at det sies, men jeg synes det høres veldig stivt ut. - Men merk også at noen verb har liknende mønster, men får HELT andre betydninger, som for eksempel: "å se over" vs. "å overse" og "å avgjøre (noe)" vs. "å gjøre av (noe)". Jeg tror jeg ville ha ledd hvis noen hadde sagt til meg: "Hvor har du avgjort husnøklene?" fordi "å avgjøre" ikke betyr "å legge et sted". "Å overse" betyr "å ignorere / ikke legge merke til", mens "å se over" betyr å gå etter i sømmene for å passe på at noe er gjort riktig. - Noen verb har bare den ene konstruksjonen, for eksempel "å innbille seg" (på 1800-tallet sa man faktisk "å bille seg inn" (Ibsen skriver det i noen av bøkene sine), men dette er helt borte i dag. ) og "å dra ut" ("å utdra" tror jeg ikke finnes), "å låse opp" (*"å opplåse") med MANGE flere. Jeg håper at dette svarte på det du lurte på!