Det er mer frisk i landsby! Agroturismen har blitt mer og mer populære siden siste år. Den er en flott måte for å tilbringe ferien. Undersøkelser viser at borgere av store byer, særlig familier med små barn, liker å hvile i landsby. Årsaken til dette er ikke bare en mote, men også helsen. Små barn trenger fersk luft og kontakt med naturen. Leger advarer! Flere og flere barn og voksne har allergi, luftveissykdom, hjertesykdom. Flere og flere folk stresser seg. Forurensning er et viktig tema for journalister. Vi snakker mye om travelt liv nå til dags. På en annen side, sannheten er brutal. Byer skal ikke bli rene og vennlig mot helsen vår i nær fremtid. Så det er bare å hvile seg utenfor byer.

Hvordan reparerte mora vår månen Mora fortalte at hun våknet i natta, fordi månen skinnet i ansiktet hennes. Hun sto opp for å dekke vinduet. Og da hørte hun at noen sutrer utendørs. Hun ble nysgjerrig og så ute for å sjekke hva som skjer der. Hun så lei Månen på himmelen, tårer rant nedover skjegget hans. -Hva skjedde? - spurte mora vår - Hvorfor gråter du? -Buuuu! - da Månen begynte å gråte høyer - Jeg ønsket å se hvordan ser en stor by ut i nær, jeg heiset seg ned og jeg satt fast. Hornet mitt er skadet, fordi jeg slo mot et tårn! Mora så på Månens skadet horn, den så ut som et horn som ble halv spiset. - Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre! - gremmet Månen seg - Når jeg skal bli igjen rund skal jeg se ut som en ost som ble bitt av muser! Jeg skal bli ledd av alle! -Stille - sa mora - Stille, fordi du skal vekke barna. Kom her på balkong, legg deg i fluktstol og lys opp, jeg vil prøve å finne ut hvordan å fikse på det. Månen flytet til balkongen og lå i fluktstolen. Mora kledd på seg en slåbrok og tøffler. Hun gikk til kjøkkenet og tok en kjøkkenbenk, mel, egg, fløte og hun laget et horn av deig, akurrat som Månen trenget. -Sitt stille nå - sa mora rolig - Jeg vil klebe på ditt elendig horn. Mora vår klebet på deig til Månens skjegg. Hun tok appelsinskaller og brukte dem som et plaster for å klebe deig. -Det er ferdig! - sa hun - Du må vente noen dager før du kan kaste disse plastere. Men husk, ikke vær uforsiktig. Du må unngå tak og høye tårn. Du kunne jo ødelegge seg!

Bayern vinner, Lewandowski fortsetter å score translated news, source: http://bundesliga.goal.pl/316701-bayern-wygrywa-lewandowski-nadal-strzela.html Robert Lewandowski spiller en viktig rolle igjen. Denne gangen styrte han Bayern Munchen til seieren mot Mainz på bortebanen. Den polske angriperen scoret to mål og han står i toppen av toppscorerlisten. Supportere av Bayern måtte vente over 50 minutter på et mål, men det var også situasjoner i kampen i først omgang. I 21. minutt misbrukte Thomas Muller et straffespark. Han sparket over målstangen. En sjanse hadde Mainz også, men Muto sparket ved siden av målstangen. Endelig var det remis over 1. omgang. Først mål i kampen skytes i 51. minutt. Etter at Coman hadde målgivende pasning, scorte Lewandowski målet med hodet. Det var 100. mål i Bundesliga for Lewandowski. Suportere ventet ikke lenge på neste mål. I 61. minutt var det 2:0. Lewandowski scorte andre mål etter at Arturo Vidal ga en målgivende pasning til ham. Fem minutter senere var det 3:0 og Kingsley Coman ble scorer. Mainz prøvde å score mål, men Clemens sparket i målstangen. I endelse misbrukte Lewandowski hattrick sjansen, fordi hans skyte ble sperret.

Jeg kunne ikke takle uten deg Roman: Velkommen kjæresten, så godt du er tilbake! Anna: Jeg var jo bort bare i én uke. Roman: Ja, men jeg kunne ikke takle uten deg. Når du er hjemme er alt annerledes: leiligheten er ryddet, middagen er laget, klær er vasket og sortert. Når du er hjemme gjør Dorota alltid lekser og kommer Wojtek tidligere hjem. Anna: Det er bare utflukter. Men ikke bekymre deg for dette, alt skal forandres fra i dag. Roman: Hva mener du? Anna: (Hun viser ham et brev) Jeg overtok en stilling i det moderne farmasøytiske firmaet. Jeg skal bli en arbeidskvinne og jeg skal tjene som mye som du. Og jeg skal ha mindre fritid. Derfor må du hjelpe meg hjemme. Roman: Hva ønsker du at jeg skal gjøre? Anna: Vi skal dele hjemmeoppgavene. Jeg kan bestandig vaske og stryke klær og du skal rydde leiligheten. Barnene kan hjelpe deg og vi skal lage mat sammen. Neste gang skal du ikke bemerke at jeg er bort. Roman: Hvorfor har jeg giftet meg med forettnignskvinne? Anna: Du burde adlyde mora di. Og nå slutt å mase og begynn å støvsuge.

Jeg skal begynne nå Sjefen: God dag alle sammen. Vi har ikke mye tid, så jeg skal begynne nå. Denne datamaskinen, som du kan se på nå, ble produsert i Holland. Du vet at en liknede datamaskin har vært produsert i Tysk i mange år. Som dere alle vet også signerte vi en kontrakt med det hollandske datamaskinfirmaet i forrige uke. Alex: Mener det at disse datamaskinene skal bli montent i Wrocław? Sjefen: Nei. En del av en produksjonsprocess skal fullbyrdes på fabrikken vår. Mikroprocessorer skal bli sendt til Holland. Der skal datamaskiner bli satt sammen. Alex: Når skal produksjonen begynne? Sjefen: Jeg tror at mikroprocessorer skal være ferdig om en måned. Varer ble kjøpt for to uker siden. Arbeidstakere ble lært opp. Jeg tror at vi kan begynne om omtrent tre - fire uker. Har dere noe spørsmål? Alex: Hvem skal bli en ny produksjonleder? Sjefen: Du. Alex: Jeg?! Sjefen: Ikke bli forbauset. Du må ha penger for å betale på en reparasjon av min bil.

Vi hadde en liten ulykke hjemme Stefen: God morgen. Har du ventet (venta?) lenge? Neil: God morgen. Ikke mer enn 15 minutter. Stefen: Jeg beklager for å komme for sent, men vi har en liten ulykke hjemme. Neil: Jeg håper at det ikke var noe alvorlig! Stefen: Kona mi skled da hun løp i trapper. Hun slått seg og forstuet beinet sitt. Jeg måtte kjøre henne til sykehuset. Neil: Er hun i orden? Stefen: Ja. Hun må bare bli mer forsiktig. Men det er ikke alt. Jeg påkjørte katten til naboen på veien til sykehuset. Jeg hadde ikke tid til å fortelle naboen min om dette, men hennes sønn så denne ulykken. Jeg skal ha en krangel når jeg komme hjem. Neil: Det var veldig en uheldig begynnelse på dagen. Stefen: Det er ikke alt. Jeg klødde bilen til sjefen min med å parkere bilen. Hva skulle du gjøre i stedet mitt? Neil: Jeg vet ikke. Jeg kjenner ikke sjefen din. Men jeg husker at jeg hadde en liknede ulykke en gang. Stefen: Så hva gjorde du? Neil: Jeg måtte lete etter en ny jobb. Jeg ble sagt opp.

Gjett hvem traff jeg i dag, når jeg gikk på universitetet Walt: Gjett hvem traff jeg i dag, når jeg gikk på universitetet. Agnes: Jeg vet ikke. Walt: Husker du Aga, som studerte med oss? Agnes: Den blondina som er tre år eldre enn oss? Ja, jeg husker henne. Hvordan går det med henne? Walt: Da hun skrev sin masteravhandling, flyttet hun til Frankrike. Hun fikk den arbeidskontrakten og hun har bodd der i 2 år. Hun giftet seg med en franskmann som hun møtte i Frankrike. Agnes: Så hva gjør hun i Wrocław? Besøker hun familien sin? Walt: Ja, det gjør hun. Men først og fremst leter hun etter en jobb. Hun sa at hun ville bli fornøyd hvis hun skal bo i nærheten av familien og venner sin. Hun vil også oppdra barna sin i Polen. Agnes: Så har hun barn? Walt: Ikke ennå. Jeg bare gjenta hva hun sa til meg. Agnes: Hva slags jobb leter hun etter? Walt: Hun vil finne en jobb i et polsk-fransk firma. Hun har en høyere utdanning, så det skal ikke bli vanskelig. Agnes: Hva synes ektemannen hennes om dette? Walt: Du kjenner Aga. Jeg har ikke møtt henne ektemann, men jeg kjenner ikke noen, som kan ombestemme henne.

Jeg vil gjøre noe interresant Tom: Hva skal du gjør, hvis har du mye penger? Jack: Jeg vet ikke. Jeg skal kanksje reise bort til Syden. Jeg gidder ikke med det dårlige været. Tom: Jeg vil gjerne å kjøpe en ny bil. Jack: Hvorfor vil du kjøpe en ny bil, da ikke du har førerkortet? Forresten, hvorfor spør du om dette? Ingen av oss har jo penger. Tom: Dette gruer jeg om. Prøvde du å spille i et lotteri? Jack: Tuller du meg! Det er en meningsløs idé. En bedre ide er å investere penger på børsen. Tom: På børsen? Jeg trenger mye penger for dette! Jack: Har du tenkt på en jobb? Tom: Selvfølgelig. Jeg vil gjøre noe interresant. På drømmejobben min skal jeg ofte reise, tjene mye og jeg skal traffe mange berømte mennesker. Jeg vil også ha lang ferie... Jack: Kan du stoppe? Jeg hører stadig "Jeg vil gjerne å ha det, jeg vil gjerne å ha dette..." Tom: Men jeg kan jo å drømme... Jack: Hvis du husker bare hvordan ser virkeligheten ut. Jeg vil ikke at du skal bli skuffet. Tom: Bare tenk: feiren på Karibien, vakre været, spennende hotellet... Jack: Puh! Jeg kan snakke og snakke til deg, men du sier det samme i hele tiden.

En bamse - Ufff! Jeg vil ikke leke mer med denne rampete gutten. Han biter meg, kaste meg i et hjørne, som jeg var noe klut! Det snakket en morsom bamse, som har bare ett øre. Han prøvde å dra ut poten sin, som var innesteng i en skuff ved siden av senga. Ludwiczek, eieren av ham, gikk ut fra rommet, fordi mamma måtte dra ham til tannlegen. På grunn av dette kunne leketøyer snakke hverandre. -Klager du over ham? Bare tenk at han ødelegget min dør, hjul, og hun brekket bilskjermen min! - sa en grønn lekebil, som var kastet i midten av rommet. -Og hva med meg? Se på meg! Jeg har ikke beinet og hånda - sa en sprellemann, som sittet om en panelovn. -Jeg synes at alle av oss var mishandlet - sa en lite vogn, som var ramponert. Han hadde ikke to hjul. Så, hvorfor stoppe vi ikke å leke med ham? Det var stille for et øyeblikk i rommet. Leketøyene luret på det merkelige forslaget; ingen av dem har ikke tenkt på dette. Endelig ble alle enig: de skal ikke leke med Ludwiczek. Da Ludwiczek kom inn til rommet sitt, sparket han lekebilen for første. Men Ludwiczek var overrasket! Lekebilen røret seg ikke og Ludwiczek falt ned. Så prøvde Ludwiczek å trøste seg med sprellemannen sin, men han kunne ikke løfte ham. Han var limt til gulvet. I denne gangen ble Ludwiczek veldig rabiat. Hvorfor kan han ikke leke? Han så på bamsen sin. Han så vedlig dårlig ut, hånden hans var innesteng i skuffen og han hadde ikke øret. Ludwiczek bemerket tårer i øynene av bamsen. Gutten løftet ham og strøk: han var så varm og myk! - Elsker du virkelig meg? - spurte bamsen uventet. -Selvølgelig! - svarte Ludwiczek. -Så må du respektere meg, du kan ikke trekke og klype meg! Lover du? Du må respektere også alle tøyene. De alle ønsker å bli vennene dine og de vil gjerne å leke med deg, men du må alltid respektere dem. -Jeg lover: jeg skal ikke ramponere dere. God natt, vennene! - dermed løfte han sprellemannen, lekebilen og vogna. Han satte dem på skapet. I morgen skal han reparere tøyene, som var ødelagt.