Uusi projekti - Opin suomea uudelleen Opintojen aikana neljän lukukauden ajan opin suomea, mutta nyt olen unohtanut melkein kaikki. Onko järkeä, että alan alusta alkaen vai etsin muita resursseja? En tiedä, mikä on paras tapa. Olen kiitollinen avusta tai neuvoista. Ilahdutan, lopulta olen oppimassa suomea uudelleen

Com’è la mia città? Compito: Descrivi la tua città o il tuo paese d'origine e racconti che cosa c'è da vedere. Oslo è la capitale di Norvegia e si trova vicino al mare. Nella città c’è un castello grande, in che vivono il re e la sua famiglia. Davanti al castello c’è una piazza con molti negozi e ristoranti, anche la università è là. Là dietro sono la stazione centrale e il porto. Al porto ci sono una opera famosa e un museo. Oslo è famoso per il castello e una sfilata attorno al castello il 17 maggio, per la sua università e per il suo cibo costoso ma buono. (Ho scelto Oslo, perché la maggior parte del corso hanno probabilmente scelto Berlino)

La mia giornata tipica (I need to write my typical week schedule as a basic version, just using present tense and simple sentences. Please have a look if that would be fine, grazie!) Normalmente la mia sveglia suona alle sette e mezzo dal lunedì al venerdì e mi sveglio e mi alzo subito. Per prima cosa faccio il caffè e colazione. La mia colazione tipica e mu¬esli con il latte, toast con la marmellata o uova strapazzate con i pomodori o il salmone. Bevo caffè subito senza latte e senza zucchero, in estate anche bevo succo di mela o arancia con ghiaccio. Poi leggo notizie, normalmente online e dopo mi faccio la doccia, mi lavo i denti e mi vesto. Le otto e mezzo vado in ufficio, all’università o in ufficio all’università, perché ho un lavoro normale (in ufficio), i miei studi (all’università) e un lavoro da studente presso la mia facoltà (in ufficio all’università). A pranzo mi fermo in ufficio o all’università. In ufficio pranzo insieme ai miei colleghi nella mensa. Il pomeriggio è lo stesso della mattina, lavoro o studio. Fra le cinque e mezzo e le sei torno a casa e faccio la spesa. Poi mi riposo a casa o vado in bicicletta insiemi alla mia ragazza. La sera prepariamo qualcosa da mangiare e guardiamo un film o una seria su Netflix. La notte leggo un libro e vado a dormire alle undici o alle dodici. Il fine settimana puliamo e facciamo la spesa, andiamo in bicicletta o andiamo al cinema o ai musei, talvolta al ristorante. Inoltre, facciamo i nostri compiti, anche lei studia.

Ciao a tutti! Ciao! Mi chiamo Andreas, sono tedesco di Oranienburg, ma abito a Berlino da quattordici anni. Studio filologia dell'Europa settentrionale da otto e linguistica storia da quattro semestri a Berlino e faccio il informatico in una ditta e in il ia università. Adesso studio italiano nivel A1, perché me piace la lingua e viaggiavo in Italia.

Hva jeg tenker om det hva jeg skrev siste gangen Siste gangen skrev jeg en tekst om hvis jeg skal studere et masterprogram i Tyskland eller i Norge. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg, fordi jeg vet ikke om jeg kommer til å klare bachelorprogrammet. Grunnen er ikke at jeg ikke greier det, men at jeg har store problem a skrive essayer og dermed også problem med å skrive teksten som kreves for å få B.A. Nå får jeg tviler om det er en god idé å begynne med et masterprogram, framfor alt i utlandet, hvor essayer må skrives på et annet språk. Jeg tviler for eksempel hvis kunnskapene mine i det norske språket er god nok for å overleve i hverdagen på universitetet eller hvis det var bedre å studere i Tyskland eller studerer slett ikke i masterprogram. Først og fremst må jeg klare en eksamen i kurset «Sanskrit» som jeg må gjenta, fordi jeg hadde ikke lært nok og klare et essay om «Språksituasjonen i Nord-Norge: Norsk, Samisk og Kvensk». I ferien vil jeg visst nok begynne med å lære et nytt språk, fordi jeg kan gott avlede tankene og tvilene mine hvis hjernen min driver med å lære det. Jeg vet at det høres kanskje rart ut, men siden språk er hobbyen min det fungere ganske bra. I det minste håper jeg at jeg kan roe tankene mine til det neste semesteret og forhåpentlig bestemme meg til slutten av året.

Beslutningsproblemer Nå studerer jeg Nordisk filologi og historisk (komparativ) lingvistikk i Berlin (Tyskland) og hvis jeg klarer det, kan jeg få B.A. om vinteren 2020/21. Etterpå har jeg muligheten å studere i masterprogrammet, for eksempel i lingvistikk. Jeg har funnet 3-4 interessante emner å studere, 2 i Tyskland og 2 i Norge. Emnet som er i Berlin er ikke så mye interessant for meg, men jeg kunne studere det bare for å få M.A. Det andre befinner seg i Greifswald, som er ca. 235 km bort fra Berlin, og jeg kunne fortsatt studere nordisk filologi og kunne velge en andre filologi (f.eks. slavisk, finsk, baltisk ...) i tillegg. Men jeg tror at det skal være svært interessant og spennende å studere utenlands, spesielt i Norge, som jeg forsøke å studere. Jeg har funnet interessante studier i Oslo og Tromsø og nå tenker jeg meg om å studere der. På den andre siden kan det jo være litt vanskelig, fordi der er et annet land og jeg kjenner ikke noen der (unntatt en venn i Bergen og ei venninne i Drammen). I stedet av M.A. kunne jeg også arbeide mer enn nå, jeg ville få nesten 600€(~6000 NOK) mer løn, men jeg vil ikke bare arbeide. Nå må jeg bestemme meg i løpet av dette året hva jeg skal gjøre etter at jeg har fått B.A. ...

Om den første boka jeg leste å norsk (Del 2) Fra en mer eller mindre sakte begynnelse av Edvard finner informasjoner til familien sin på loftet etter døden av bestefaren sin beveger seg historien om skjebnene til Einar og Edvards mor i et raskt tempo fra Norge til Shetland og Frankrike. Smått om senn fikk Edvard innsikt til Einars historie fra nesten enhver han møtte og begynner å forstå hvorfor foreldrene sine dro til Authuille til tross av de visste at det finnes fremdeles blindgjengergranat der. Og så blir det også for leseren spennende å følge hans reise. Inntrykkene beskrives detaljert, av og til er det kanskje litt for detaljert, slik at man mister seg selv i grener av fortellingen. I tillegg bruker LARS MYTTING et stort repertoar av ord fra snekkerhandverk (Einar er beskreven av en av de beste snekkerne) og tre generelt, og da han skriver om for eksempel Shetland øyene også mange ord fra natur, som man har vanligvis ikke i sitt ordforråd. Men disse utførlige bildene han beskriver med all sin historie og velkjente steder har ei stor virkning på leseren og man vil ikke legge boka ned fordi etter hvert hjørnet finnes det det neste sporet til å avsløre den store hemmeligheta som er bare kallas «L'héritage» arvegods. Alt i alt er «Svøm med dem som drukner» ei veldig spennende bok som viser mange fra vakre naturbeskrivelser i Nordsjøen til historiske dramaer i den første og andre verdenskrig og hvordan det påvirke til i dags levet til Edvard Hirifjell Daireaux.

Om den første boka jeg leste å norsk (Del 1) Boka «Svøm med dem som drukner» er skreven av LARS MYTTING og ble først publisert i 2014 på GYLDENDAL forlaget i Oslo, Norge, har 468 sider som oppdeles i fem hoveddeler. Kapitlene i boka har ingen tittel, de er bare nummerert, men de fem hoveddelene er oppkalt etter deres tematikk. Boka handler om Edvard Hirifjell Daireaux som oppvokst på en fjellgård som kalles Hirifjell i nærheten av Saksum i Gudbrandsdalen i Norge sammen med besteforeldrene sine, fordi foreldrene sine døde da han var bare tre år gammel. I sentrum av sitt liv står arbeidet på gården og å ta bilde med Leicaen sin som han fikk fra sin bestefar. Litt etter litt forteller Edvard om familien sin, at Alma (farmor) er allerede død; at Sverre (farfar) kjempet på Østfronten i den andre verdenskrig og at han hadde en bror, Einar, som døde i Frankrike 1944 fordi han var i motstandsnettverket «Résistance». Dessuten forteller han at foreldrene sine omkommet på grunn av gamle gasgranater da de var på ferie med ham i Authuille i Frankrike som var fortsatt et farlig område etter den første verdenskrigen og at Edvard kunne ikke ble funnet ved foreldrenes lik, men på et legekontor 120 km unna. Hvorfor og hva skjedde der vet han ikke og bestefaren sin vil ikke fortelle ham mer enn han allerede vet. Da bestefar dør og en kiste for bestefaren er levert fra den egentlig døde Einar og konvolutter med hvert navn fra familien hans på dem dukker opp, begynner Edvard å dyppe seg inn i familiehistorien. Han få å vite at moren hans er født i Ravensbrück, den største konsentrasjonsleiren for kvinner i Tyskland og at Einar sendte nøkler og brev til Hirifjell etter krigen, slik at han kunne bli fortsatt levende på et eller annet sted. Edvard, som aldri var ensteds annet enn på gården, begir seg i vei å avsløre hemmeligheta til døden av hans foreldre og Einars.

Fyrsta íslenskur textinn minn Halló! Ég heiti Andreas, kallaður Feldi, og ég bý í Þyskalandi, í Berlín. Ég er að læra norrænan fræðum og söguleg málfræði. Hingað til hef ég lært norska, finska og eilítill norræna, núna vil ég læra íslensk vegna þess að ég líka þessi tungumál. Þetta er fyrst allt sem ég kan skrifa á íslensku. Takk fyrir lestur