uten titTel
Mange hevder at vi har en tendens til å overbeskytte barna våre. SAtt på spisen, kan vi si at alle trær som vokser der barn ferdes , egentlig burde sages ned. HELT fra begynNelsen av livet vårt og mange år framover tar foreldre seg av oss, og gjør sitt beste for å beskytte oss. Kunne det skje at de gjør eN bjørntjeneste for sitt barn (barnet sitt)? Selvsagt gjør foreldrene alt som står i deres makt for å unngå at barna slår seg eller opplever andre ubehagelige ting.
Det kan føre til at barna blir uselvstendige og ute av stand til å høste av egne erfaringer. Jeg MENER personlig (mener) AT det ikke ER nødvendig å HA 100% kontrolL over barna. De skal få sjansen til å prøve seg fram, slik at de kan lære av de erfaringene de gjør. Nå for tiden har foreldrene BLITT mer oppmerksomme PÅ barna SINE enn noensine ("mer beskyttende overfor barna sine ..." er kanskje bedre). Men det kan skaffe (det kan gi) vanskeligheter i voksen alder. Barna blir ikke forberedT til voksenLIVET, fordi ALT ER IKKE SÅ LETT (?det er ikke alt så glatt) i samfunnet. Jeg mener AT det er viktig å passe på barna INNENFOR noen områder og styre aktivitetENE deres. For eksempel I SITUASJONER SOM MEDFØRER LIVSFARE ELLER SOM KAN ENDE I ULYKKER ( livsfarlige situasjoner og hendelser). Men det FINNES sikkert områder der man kan få friere tøyler.
Satt på spissen. (Denne ble oversett av forrige koreksjon.)