A brief summary of my overseas studying After spending one year and five months in Norway, I will go back to my hometown for the winter vacation on 19th, Dec. Now I feel a little excited. Looking back I have a lot of things to say, but have no idea where to start. The experience of studying abroad inspired me to have new eyes for China. Many foreigners made me notice many aspects of China, which I never paid attention to. I discovered China by studying abroad, which sounds strange, but true. It also refreshed many of my views and opinions, not only about the image of Norway before I came, but also about the whole Western world, the other Asian and African countries which I once had little knowledge about. Now I know better about where I am, what I want, and what I am looking for in the future. To put it simply, I have cleared my road, to some extent, even sometimes I still feel confused and stressed. I am already 23, but there are still loads of things ahead of me, for me to learn, to experience. I always feel like as a human I am not good enough, stay far away from the goal I want to reach. But the thing I will never give up doing, is perusing the life I want. If this world, which has me inside it, is better than the world without me, my life will not be meaningless, as I am always afraid of.

Hva er Utlagt mva og Pris fortolling? Jeg kjøpte to CDer og en T-skjorter noen dager før. Det costet mye (halv av opprinnelig pris...) til Utlagt og fortolling, men jeg er ikke så klare at hva denne kassene betyr, kan noen hjelpe meg?

Great guitar learning experience Several days before I hosted a couch surfer from US, which he himself is a musician and a guitar teacher. He traveled to Scandinavian countries almost for metal music. What's more, he is a metalhead. Among all my couch-surfing experiences he was the second one---the first one is a guy in Warsaw, but even both into metal, we are into different styles. That guy learns Swedish because of metal music. But this guy seems have a close taste to me, which made me excited. I showed my self-learning book to him. He told me he never used such books. After mastering the basic skills from his teacher, he only learnt by ears. He taught me five scales, four of them I haven't learnt. When I got familiar to and could play smoothly, he told me I can create something by myself. Then he gave me some examples. They really amazed me. I always thought creating solo is something like fantasy, but he did it in such a simple way. My former teacher never did it or told me that. I tried, also felt not bad for the things I made. Suddenly, I can do solo by myself, which I always thought I might can never get the talent to do. Afterwards, he taught me the right-hand technique for black/death metal. I've never seen a live and no friends of mine play this kind of music. So as to me, it's just like magic to see how he made the sound. Later I asked him how could he tell where the note lies on the fret-board. He asked me to play a black metal song I like on Youtube, and showed me how to hear it. Magic again. He just tried some frets and it sounded so easy to find. "Just sounds like", he said. I could easily tell it as well. We both laughed. He also told me some stories about his friends. These guys hang out with one of my favorite bands---Wintersun. And also once played on the same stage with Mayhem...Then I asked him about Valg, he turned back and I saw a familiar face on his shirt... Now all the things make me feel frustrated about guitar playing all gone away. It also reminds me I'm kind of afraid to challenge myself. I see something as non-movable obstacle, then stay at the comfort zone for long time---I haven't improved with my playing for a long time. The day before yesterday I got my first amplifier, which really hard to carry home...But this sweet box made me really happy. The problem is student dorm is too silent here, even I make jokes like "scare my neighbors", but...I do not really want to disturb them. Maybe one day someone will break into my room for the horrible sound.

Planene til sommer ferie Alle eksamener skal bli sluttet etter 12 Juni. Jeg har bodd i Narvik i ti måneder. I løpet av denne tida, har jeg lært norsk og reist til mange land. De er Finland, Sverige, Polen, Ungarn, Østerrike og Tsjekkia. Det er bare korte besøk og jeg føler at det er ikke nok for meg. Jeg har lyst til å reise til disse stedene igjen. Men på sommer ferie, håper jet at jeg kan reise rundt i sør-ladet. Fordi at det er for varmt i flest andre land på den tida. Dessuten har jeg stor lyst å kjenne mer om kultur og språk i Sogn og Fjordane. Jeg ønsker å besøke gravet til Valfar, en musiker som vokset opp i Sogndal. Jeg hører på hans musikk nesten hver dag og drømme å gå rundt i hjembyen sin noen uker. Mange studenter som kommer og studere i Norge må ta deltid jobb her, for at livet er for dyrt. Nå har jeg dårlig råd, må jeg arbeide for å reise og neste semesters studie. I tillegg er arbeid også en god måten å kjenne mer om et område. Det er hva som jeg ville. Jeg vet at det er ikke lett å finne en sommer jobb for en student som har ikke nok erfaringer, spesielt i en liten by. Dersom det kommer ut ingen jobber, vil jeg prøve å finne noe i Oslo. Selv om jeg har vært i Norge i ti måneder, har jeg aldri reise ut fra Nordland. En årsak er det er dyrt å reise i Norge, en annen årsak er jeg tror at jeg har mye tid å reise senere. Sommer feire er en god sjanse for meg. I Oslo kan jeg møte mange folk som kommer annerledes land. Hvor spennende å tenke på det! Etter at jeg har reist til flere områder kan jeg si at jeg kjenne mye om Norge. Lykke til meg selv og alle at det vil gå fint på sommer ferie.

Hva er forskjeller mellom folk, menneske og person? NB: Er det riktig å bruke "mellom" her? Ellers må jeg bruke "blant"?

Norges nasjonal dag i Narvik I dag er den nasjonale dagen av Norge. Jeg bor i Narvik nå, så jeg gikk ut for å erfare den ferien. Været er hel fin. Jeg tar på meg litt klær og det går fremdeles for varmt. Det kan se mange flagg når jeg går på tur. Omtrent ett halvt av mennesker tar på seg tradisjonalle klær. Jentene er nokså nydelige med vakre klær. Den viktigste ting er parade. Det er så mange mennensker som gå i parade. Mennesker som spiller instrumenter har et papir foran dem. Så nar spiller de, kan de ser på det papiret...Så flink, og samtidlig lat:) Det er veldig gode og nye erfaringer for meg. Det slik at bare i en liten by kan det være så deilig aktivitet. Alle kjenner de andre. Det er ikke vanlig i stor by. Jeg håper at jeg kan delta flere aktiviteter om framtid.

Min Mening om Dødsstraff Mange land hadde dødsstraff i gamle dager. Folk som dreper de andre må bli drept også. Da samfunn og folk ble mer og mer kultivert, har mange land kansellert dødsstraff. Jeg synes det er en stor utviklingen av mennesker. Det er en trend at det vil bli stadig mindre land som under holder dødsstraff. Jeg vil skrive litt om min mening om dødsstraff. Når vi tenker på straff, er det første spøsmålet hvorfor eksisterer straffen. Mange skal svare at fordi vi må straffe morder. Men hvorfor vi straffe de morder? For å hevne? Det er sikkert at det er en årsak, men jeg tror at den viktigste thing er vi må hjelpe dem for å bli bedre folk. En kjent musiker som heter Marilyn Manson sa at amerikansk stat gjorde det veldig dårlig fordi staten bare satte vekt på om hvordan å straffe morder, og tenkte for litt om hvorfor morder gjorde dårlig ting. Han mener at det er bedre hvis staten tar mer hensyn til årsakene. Jeg er enig med ham. Straffen er alltid en dårlig og trist thing. Mange som dreper de andre har mentale problemer. Noen av dem tror at hva de gjør er riktig. Det er så mange forskjellige og kompliserte årsaker som vi må tenke på. En thing gav meg dyp uttrykke når jeg var i Kina. På den tiden drepte Breivik mange unger på grunn av politiske meningene hans. En journalist spurte en nordmann om han støttet å gjøre dødsstraff til Breivik. Den nordmann så trist ut og sa nei, og han ønsket ikke å bli den samme type person som morderen. Jeg skal aldri glemme hans ord. Det er dumt og grusomt hvis vi bare dreper disse morderne. Kanskje vil mange tenke at det er urettferdig for disse familiene som offerrene kommer fra. Men jeg synes det er rart å tenke på den primitive måten. Vi er moderne folk og vi har fått nok utdannelse, det er tydelig at vi må respektere alle liver av folkene. Samtid, må staten passe på disse familiene for å redusere bedrøvelse. Jeg vet at det er ikke lett å alltid være rasjonell nok, i det minste kan vi prøve som best. Jeg tror at dødsstraffen vil forsvinne en dag når folk i hele verden har blitt kurtiverte nok.

Xiaobo Wang: en kjent forfatter i Kina Der er mange kunstnere i hele verden, og noen av dem som jeg liker best er i Kina. Jeg liker litteratur og har leste mange boker av kinesiske forfattere. Xiaobo Wang er en av disse forfattere. Denne gang vil jeg skrive noe om ham. Xiaobo Wang ble født i 1952 og vokste opp i Beijing. Han gikk til en bondegård som mange unger som er studenter må gå til i løpet av den perioden. Når kunne han gå tilbake, gikk han til Beijing å jobber som en arbeider. I 1877 møtte han ei snill jente som er en redaktør, noen år senere giftet de seg. Han oppgav aldri å studere. I 1978 ble han en student av et godt kinesisk universitet i Beijing og studerte økonomi. Han begynte å skrive hans mest kjent roman “gullalder” i 1982. I den roman skrev han om en fortelling om vennskap og kjærlighet i en komplisert og vanskelig perioden i Kina. Ei jente og en gutt var studenter og levde i Beijing, men de måtte gå til bondegård i den spesielt perioden. Bånder på landet ville ikke respektere dem, de tvang den jenta å gifte seg med en bånde som hun ikke likte. Det er vanlig på den perioden. Mennesker respektere ikke den intellektuelle og de intellektuelle som levde på landet had et meget skadelig liv. De to unger møtte hverandre og ble god venner etterpå og stolte på hverandre på et rart måte fordi de var unge og altfor ensomme. Den jenta syntes at den gutten ikke kunne forstå henne, og bare tenkte på sex. Men i løpet av den tiden fant hun at hun had vært glad i ham. Xiaobo Wang fortalt ikke om den gutten likte den jenta. Mange som har lest den bok håper at den gutten likte den jenta også. Men ingen kan si at han er sikker på det. Xiaobo Wang skrev mange andre romaner etterpå. Han har stor tanker om visdom og synes mann må har mye kunskap om naturvitenskap og kan tenke på et rasjonell måte. Han også jobbet med kona si. Kona hans, som heter Yinhe Li, er en kjent sosiolog og sexolog i Kina. De gjorde noen forskninger om homo folk i Kina og oppmuntret mennesker å respektere disse folkene. Noen dager før var bursdag av Xiaobo Wang, og jeg leste den roman igjen. Jeg liker den jenta mye. Hun var modig og alltid visste hva hun ville ha. Det er mange andre karakter som har meget elegant personligheter og romaner hans ble skrevet på et humoristisk måte. Det føles mange unge entusiaster. Selv om har Xiaobo Wang dødd i mange år, er det fremdeles så mange unger som glad i å lese bøkene hans. Bøkene hans kan alltid inspirere og oppmuntre meg.

Noen thing som skjedde disse to dagene I går planlagge jeg å skrive et kort brev på høyskolen min, men møte jeg vennen min på QQ. Så jeg pratet mye med ham og spilte to spiller som han liker. Det er veldig koselig, vi sov veldig sent etterpå... I dag hørte jeg at det skjedde et jordskjelv i Sichuan, Kina om morgen. Nå har 124 mennesker dødd, over 3000 skadet. Jeg har ei venninne i Sichuan, men i en annen by, hun er i god behold nå. Lykkelig. Jeg håper at staten kan gjøre mer og fort å hjelpe disse menneskene.