ค้นหาจากครู ภาษาอังกฤษ หลากหลายคน...
โพสต์
Mary, Dronning av Hjerter
Mary, Queen of Scots (så kallenavnet på engelsk), har hatt et dårlig rykte til dags. Blant populære troer om livet hennes er at hun prøvde å stjele tronen fra kusinne hennes Dronning Elizabeth I i Stor Britania, at hun førte til drepelsen av andre ektemannen hennes, og muligens mest hyppige av alle feile troene, at morslandet hennes er Skottland.
Hvis det eneste kravet nødvendig til å være dronning var for at man må kun være vakker kunne Mary ha oppfylt det med bare å eksistere. Det første ting at folk noengang hadde lagt merke til hos hennes utseende var stor høyde (uvanlig for en kvinne) og pent rødt hår. Det har blitt spekulert at nettopp denne egenskapen var kilden av Elizabeths sjaluhet og mistillit, begge følelser som varte i årevis og førte eventuelt til Marys fengsel i England. Personlig tror jeg ikke at Mary medarbeidet med Spanske Kongen Philip II og Den "Spanish Armada" til å frigjøre henne og overgrepe England mens hun var fanget - en "naval" oppgave som viste det seg å være en historisk pinlig fiasko for Spania.
Dessuten, Mary ikke kunne ha deltok i dette så mye som hun skal ha arrangert å ha andre ektemannen hennes, Henry Stuart Darnely, drept. Uansett hvor dårlig og ond en slags mann han skal ha vært - en mann som hadde aldri målt opp mot Marys første ektemann (og trolig først kjærlighet) Kong Francis II av Frankrike - landet hun vokste opp i og kalte hjem. Mens Skottland er landet der faren hennes regnet, morslandet egentlig er Frankrike der moren hennes var født og der Mary vokste opp og var faktisk dronning i en kort tid. Historikere hevder at hennes Skott sin aksent var ganske dårlig og en kilde for usikkerhet for Mary.
Selvfølgelig finnes det en forskjell mellom historisk faktum og nåværende persepsjon. Dermed er det altfor lett for meg til å hevde at mine meninger er meste relevante. Men de fleste er enige at populære TV-programer og filmer drevet av selsskap bryr seg mer om penger og oppmerksomhet enn sannhet. Ofte blir publikum ofrer av ukorrekt og overdrevet historisk informasjon. Og helt til vi kan bygge tidsmaskiner som virker eller finne den ene udødelige mann vi alle vet eksisterer der ute i Himalayas er persepsjonene våre de meste som vi kan avhenge på.
0
0
Hver eneste dag...
...må jeg skrive på norsk. Om noe som helst. Det er litt banal, men dette er noe jeg må minne meg om likevel. Uansett hvor dumt jeg føler meg, eller hvor frustrende og rasende det gjør meg. Ordet "rasende" virke litt ekstremt, det vet jeg, og det er ingenting med min læringsfart at jeg kan gjøre, men sånn føler meg. Jeg blir litt sint at jeg er ikke så flyttende som jeg hadde planlagt for omtrent tre år siden. Hvor ble det av min selvtillit?!
Ok, kanskje jeg bør slappe av littt. I tillegg, er jeg realistisk så vet jeg at sannsynligvis skal jeg ikke skrive noe HVER dag her. Men jeg skal skrive lite ting privat på skrivboken min. Spesielt med mine egne hender, papir, og penn. Norske bokstaver liksom ø, å, og æ er litt skremmende. Jeg må overvinne den frykten.
Jeg erklærer den følgende: I dag går jeg til krig med min lathet. (Jeg ser for meg at jeg er en soldat...hmm.)
Takk for meg!
2
0
En merkelig opplevelse
Hei alle sammen. Det vil si, hvem som helst som faktisk leser dette. Dette her er min først "notebook" innlegg. Jeg vil si noe ganske rart. For noe tid siden pratet jeg med en kvinne på min jobb at jeg arbeidet med. Vi snakket tilfeldigvis om hår og sminke osv. På et poeng i samtalen vår nevnte jeg at jeg syntes hun hadde et middelalderens blikk (medieval look) til ansiktet hennes. (Hun hadde et rundt / ovalt ansikt, langt, slett brunt hår, og blå øyne). Jeg hadde blitt minnet av middelalderens kunstverk, tipper jeg...
Hun hadde bare blunket. Etter et par sekunder hadde hun da ristet på hodet hennes opp og ned langsomt, ganske forvirret. Hun forsto ikke. Jeg måtte forklare henne at den var en kompliment...
Det er litt morsomt når jeg tenker på det nå. Men for det meste, ganske flau til begge deler. Hun hadde sluttet på jobben et par uker senere...
3
0
Spørsmål om et forvirrende uttrykk
Jeg har et spørsmål om et bestemt uttrykk. F.eks. "Han holder på å le," kan oversettes på engelsk som, "He keeps on laughing," and "He is about to laugh." Hvordan lærer man forskjellen i en samtale?
4
0
